Giovenale / Flacco - Corpus Satiricum - 1601





Legg til dine favoritter for å få et varsel når auksjonen begynner.

Spesialist på gamle bøker med fokus på teologiske stridigheter siden 1999.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 134906 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
5 OPERE SOM UTGJØR ET HOMOGENT KORPUS: JUVENALE OG PERSIUS, SATIREN MOT MAKTA
Splendid samling av latinske satirer. Denne samleboken samler i enhetlig praksis fem paris-edisjoner som utkom fra Claude Morels verksted mellom 1601 og 1602, dedikert til Decimo Giunio Giovenale og Aulo Persio Flacco.
Det dreier seg ikke om en enkel samling latinske satirer, men om et virkelig kritisk laboratorium fra første halvdel av 1600-tallet hvor satiren mot keiserlig makt blir filtrert, ordnet og bevæpnet av humanistisk filologi.
Giovenale og Persius blir verktøy for lesning av dominans, korrupsjon og moralsk forfall: gamle tekster forvandlet til intellektuelle våpen for et Europa preget av religiøse og politiske spenninger. Resultatet er et homogent korpus som, gjennom fem distinkte men likevel koherente tekster, fremstiller en satirisk tradisjon lest som en radikal kritikk av autoriteten og dens misbruk.
MARKET VALUE
For komplette og godt bevarte eksemplarer registrerer markedet vanligvis et spenn mellom 1 200 og 1 600 euro; eksemplarer i medødelig bindingsverk dekorert på samme tid, med eldgamle restaureringer godt utført og god papirs friskhet, kan overgå denne grensen. Den sammensatte enheten, som samler fem tekster som er tema- og typografisk koherente, øker samlerverdi i forhold til enkeltutgaver.
FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Fem tekster innbundet sammen. Læsiv vakker, antikk eller litt senere i helbrunt full skinnbind, flate permer med elegant gyllen oval krans i sentrum; rygg med forhøyede bretter og spor av festningsornamenter og eldgamle restaureringer.
Et stramt men raffineret exemplar, med naturlige slitasjer og messinger av skinn som er i samsvar med flersjeallders bruk,
rygg restaurert. Gulning og fysiologiske flekker. Sidetal som følger: s. (4); 16 s.; 724; 2 s.; 96 s.; 60; 10 s.; 96; 8 s.; 156; 16 s.; 102; 6 s.; (2). I gamle bøker med en flercenturies historie kan det forekomme enkelte imperfeksjoner, ikke alltid angitt i beskrivelsen.
FULLT TITTEL OG FORFATTER
Junii Juvenalis satyrae sexdecim, cum veteris scholiastae et Ioa.
[bundet med]
Index omnium vocabulorum quae in omnibus D. Iunii Juvenalis Satyiris.
[bundet med]
L. Annaei Cornuti Grammatici antiquiss. commentum in Auli Persii Flacci Satyras.
[bundet med]
Auli Persii Flacci Severi Satyrarum liber.
[bundet med]
Ioannis Tornorupaei in Auli Persii Flacci Satyras notae.
Lutetiae, Apud Claudium Morellum, 1601–1602.
Autori e commentatori:
Decimo Giunio Giovenale
Aulo Persio Flacco
Lucio Anneo Cornuto
Johannes Tornorup (Ioannes Tornorupaeus)
Scholiasta vetus (anonimo)
KONTEXT OG BETYDNING
Den latinske satiren oppstod som en moralsk aggressiv sjanger; hos Giovenale blir den eksplisitt en klage mot makta, ved hoffet, mot korrupte beskyttere og en dekadent aristokrati. De seksten satirespisene tar Roma selv under behandling: illegitim rikdom, frivillig trelldom, degenerasjon av skikker under keisertiden. Keiserfiguren, ofte antydet mer enn navngitt, står som et mørkt sentrum i et system som produserer frykt og konformisme.
Persius, yngre og stoisk, opererer i en annen men komplementær registrering: kritikken retter seg ikke bare mot ytre forhold, men treffer kulturens hykleri, falsk filosofi, og beundringen av maktpersoner. Gjennom Cornutos kommentar og humanistiske notater leses satire av Persius som en moralsk disiplin mot språkets og tankens korrupsjon, altså mot selve maktens grunnlag.
Renessansens eksegetiske apparat gjør disse tekstene til indirekte politiske verktøy. I Paris i tidlig 1600-tall, preget av religiøse konflikter og monarkisk konsolidering, er utgivelsen av Giovenale og Persius, ledsaget av antikke og moderne kommentatorer, ikke nøytral: det er en kulturell handling som bekrefter verdien av moralsk kritikk som en symbolsk grense mot autoritet. Verket, i sin materielle enhet, blir dermed et koherent korpus om satiren som en form for intellektuell motstand.
BIOGRAFI OF THE AUTHORS AND COMMENTATORS
Decimo Giunio Giovenale (I–II århundre e.Kr.)
Romersk siterende dikter, forfatter av seksten satires. Deres verk kjennetegnes av en indignert tone og en retorisk kraftig stil; representerer den mest bitre kritikken av Roma i keisertiden.
Aulo Persio Flacco (34–62 e.Kr.)
Latinsk poet av stoisk formasjon, forfatter av seks satires. Døde ung, men etterlot seg et arbeid med stor filosofisk tetthet, fokusert på moralsk autentisitet og kritikk av kulturell hykleri.
Lucio Anneo Cornuto (I århundre e.Kr.)
Stoisk filosof og romersk grammatiker, Persios lærer. Hans kommentar til satirene til disippelen er avgjørende for forståelsen av tekstens etiske og dogmatiske dimensjon.
Johannes Tornorup (XVI. århundre)
Dansk humanist aktiv i senrenessansen. Hans notater til Persius’ satires vitner om nord-europeisk filologisk interesse for den latinske satiriske tradisjonen og dens skolastiske mottakelse.
Scholiasta vetus (anonimo, sen antik)
Forfatter av den antikke kommentaren til Giovenale, bevart i manusskripttradisjon. Hans gloser utgjør en primær kilde for forståelsen av ordforråd og historien bak satires.
TRYKKHISTORIE OG DISTRIBUSJON
Morel-sverkstedet, aktivt i Paris mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, utmerket seg for nøyaktig typografi og for publisering av latinske klassikere ledsaget av kritiske apparater oppdatert. Edisjonene 1601–1602 faller inn i en moden fase av humanistisk forlagspraksis, oppmerksom på kollasjonering av kodekser, stratifikasjon av kommentarer og utarbeidelse av oppslagsverktøy (som Index). Praksisen med å samle relaterte tekster i ett eneste bind svarte på behovet for systematisk studie: i dette tilfellet byggingen av et virkelig satirisk dossier mot makt.
BIBLIOGRAPHY AND REFERENCES
ICCU / OPAC SBN: Paris-edisjoner av Giovenale og Persius trykket av Claude Morel, 1601–1602 (katalogkort med format, kollasjon og varianter).
Brunet, Manuel du libraire et de l’amateur de livres, oppslagsverk “Juvénal” og “Perse”, med innstillinger om paris-edisjonene fra første Seikel.
Adams, Catalogue of Books Printed on the Continent of Europe, 1501–1600, for den forutgående redigeringskonteksten og humanistiske tekstbaser.
Grafton, Defenders of the Text, Harvard University Press, for konteksten av renessansemfilologi og kommentar-kulturen.
Repertori tipografici francesi sulle edizioni Morel (begynnelsen av XVII. århundre), med beskrivelse av de esegetiske apparatene og variantenes innhold.
Historien til selger
5 OPERE SOM UTGJØR ET HOMOGENT KORPUS: JUVENALE OG PERSIUS, SATIREN MOT MAKTA
Splendid samling av latinske satirer. Denne samleboken samler i enhetlig praksis fem paris-edisjoner som utkom fra Claude Morels verksted mellom 1601 og 1602, dedikert til Decimo Giunio Giovenale og Aulo Persio Flacco.
Det dreier seg ikke om en enkel samling latinske satirer, men om et virkelig kritisk laboratorium fra første halvdel av 1600-tallet hvor satiren mot keiserlig makt blir filtrert, ordnet og bevæpnet av humanistisk filologi.
Giovenale og Persius blir verktøy for lesning av dominans, korrupsjon og moralsk forfall: gamle tekster forvandlet til intellektuelle våpen for et Europa preget av religiøse og politiske spenninger. Resultatet er et homogent korpus som, gjennom fem distinkte men likevel koherente tekster, fremstiller en satirisk tradisjon lest som en radikal kritikk av autoriteten og dens misbruk.
MARKET VALUE
For komplette og godt bevarte eksemplarer registrerer markedet vanligvis et spenn mellom 1 200 og 1 600 euro; eksemplarer i medødelig bindingsverk dekorert på samme tid, med eldgamle restaureringer godt utført og god papirs friskhet, kan overgå denne grensen. Den sammensatte enheten, som samler fem tekster som er tema- og typografisk koherente, øker samlerverdi i forhold til enkeltutgaver.
FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Fem tekster innbundet sammen. Læsiv vakker, antikk eller litt senere i helbrunt full skinnbind, flate permer med elegant gyllen oval krans i sentrum; rygg med forhøyede bretter og spor av festningsornamenter og eldgamle restaureringer.
Et stramt men raffineret exemplar, med naturlige slitasjer og messinger av skinn som er i samsvar med flersjeallders bruk,
rygg restaurert. Gulning og fysiologiske flekker. Sidetal som følger: s. (4); 16 s.; 724; 2 s.; 96 s.; 60; 10 s.; 96; 8 s.; 156; 16 s.; 102; 6 s.; (2). I gamle bøker med en flercenturies historie kan det forekomme enkelte imperfeksjoner, ikke alltid angitt i beskrivelsen.
FULLT TITTEL OG FORFATTER
Junii Juvenalis satyrae sexdecim, cum veteris scholiastae et Ioa.
[bundet med]
Index omnium vocabulorum quae in omnibus D. Iunii Juvenalis Satyiris.
[bundet med]
L. Annaei Cornuti Grammatici antiquiss. commentum in Auli Persii Flacci Satyras.
[bundet med]
Auli Persii Flacci Severi Satyrarum liber.
[bundet med]
Ioannis Tornorupaei in Auli Persii Flacci Satyras notae.
Lutetiae, Apud Claudium Morellum, 1601–1602.
Autori e commentatori:
Decimo Giunio Giovenale
Aulo Persio Flacco
Lucio Anneo Cornuto
Johannes Tornorup (Ioannes Tornorupaeus)
Scholiasta vetus (anonimo)
KONTEXT OG BETYDNING
Den latinske satiren oppstod som en moralsk aggressiv sjanger; hos Giovenale blir den eksplisitt en klage mot makta, ved hoffet, mot korrupte beskyttere og en dekadent aristokrati. De seksten satirespisene tar Roma selv under behandling: illegitim rikdom, frivillig trelldom, degenerasjon av skikker under keisertiden. Keiserfiguren, ofte antydet mer enn navngitt, står som et mørkt sentrum i et system som produserer frykt og konformisme.
Persius, yngre og stoisk, opererer i en annen men komplementær registrering: kritikken retter seg ikke bare mot ytre forhold, men treffer kulturens hykleri, falsk filosofi, og beundringen av maktpersoner. Gjennom Cornutos kommentar og humanistiske notater leses satire av Persius som en moralsk disiplin mot språkets og tankens korrupsjon, altså mot selve maktens grunnlag.
Renessansens eksegetiske apparat gjør disse tekstene til indirekte politiske verktøy. I Paris i tidlig 1600-tall, preget av religiøse konflikter og monarkisk konsolidering, er utgivelsen av Giovenale og Persius, ledsaget av antikke og moderne kommentatorer, ikke nøytral: det er en kulturell handling som bekrefter verdien av moralsk kritikk som en symbolsk grense mot autoritet. Verket, i sin materielle enhet, blir dermed et koherent korpus om satiren som en form for intellektuell motstand.
BIOGRAFI OF THE AUTHORS AND COMMENTATORS
Decimo Giunio Giovenale (I–II århundre e.Kr.)
Romersk siterende dikter, forfatter av seksten satires. Deres verk kjennetegnes av en indignert tone og en retorisk kraftig stil; representerer den mest bitre kritikken av Roma i keisertiden.
Aulo Persio Flacco (34–62 e.Kr.)
Latinsk poet av stoisk formasjon, forfatter av seks satires. Døde ung, men etterlot seg et arbeid med stor filosofisk tetthet, fokusert på moralsk autentisitet og kritikk av kulturell hykleri.
Lucio Anneo Cornuto (I århundre e.Kr.)
Stoisk filosof og romersk grammatiker, Persios lærer. Hans kommentar til satirene til disippelen er avgjørende for forståelsen av tekstens etiske og dogmatiske dimensjon.
Johannes Tornorup (XVI. århundre)
Dansk humanist aktiv i senrenessansen. Hans notater til Persius’ satires vitner om nord-europeisk filologisk interesse for den latinske satiriske tradisjonen og dens skolastiske mottakelse.
Scholiasta vetus (anonimo, sen antik)
Forfatter av den antikke kommentaren til Giovenale, bevart i manusskripttradisjon. Hans gloser utgjør en primær kilde for forståelsen av ordforråd og historien bak satires.
TRYKKHISTORIE OG DISTRIBUSJON
Morel-sverkstedet, aktivt i Paris mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen av 1600-tallet, utmerket seg for nøyaktig typografi og for publisering av latinske klassikere ledsaget av kritiske apparater oppdatert. Edisjonene 1601–1602 faller inn i en moden fase av humanistisk forlagspraksis, oppmerksom på kollasjonering av kodekser, stratifikasjon av kommentarer og utarbeidelse av oppslagsverktøy (som Index). Praksisen med å samle relaterte tekster i ett eneste bind svarte på behovet for systematisk studie: i dette tilfellet byggingen av et virkelig satirisk dossier mot makt.
BIBLIOGRAPHY AND REFERENCES
ICCU / OPAC SBN: Paris-edisjoner av Giovenale og Persius trykket av Claude Morel, 1601–1602 (katalogkort med format, kollasjon og varianter).
Brunet, Manuel du libraire et de l’amateur de livres, oppslagsverk “Juvénal” og “Perse”, med innstillinger om paris-edisjonene fra første Seikel.
Adams, Catalogue of Books Printed on the Continent of Europe, 1501–1600, for den forutgående redigeringskonteksten og humanistiske tekstbaser.
Grafton, Defenders of the Text, Harvard University Press, for konteksten av renessansemfilologi og kommentar-kulturen.
Repertori tipografici francesi sulle edizioni Morel (begynnelsen av XVII. århundre), med beskrivelse av de esegetiske apparatene og variantenes innhold.
