Francien Krieg - “Unfolding in Silence”






Har mastergrad i film og visuell kunst; erfaren kurator, skribent og forsker.
1 € |
|---|
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 133996 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
I disse verkene leker jeg med grensen mellom bilde og objekt.
Jeg lager trompe-l’œil veggpaneler som oppfører seg som små skap på veggen. Gjennom formen, skyggene og de åpne dørene oppstår det et rom som ikke eksisterer i virkeligheten, men som likevel er håndgripelig. Som om du kunne gå rett inn i den.
Verket er i bunn og grunn flatt, men jeg vil at det skal oppføre seg som noe kroppslig. Noe som både trekker seg tilbake og kommer fram. Som ikke avslører seg helt.
Figurene setter jeg i en beskyttet, innrammet verden. Ikke låst inne, men avskjermet. For meg er den kasten et mentalt rom. Et sted mellom innside og utside. Mellom å bli sett og å bevare seg selv.
Blomster og sommerfugler dukker ikke opp som forklarende symboler, men som stille ledsagere. De bærer noe sårbart i seg. Noe midlertidig. Kanskje er de der bare for at betrakteren skal se mer nøye på dem.
Det som interesserer meg, er øyeblikket hvor nærhet og avstand eksisterer samtidig. Det som føles nært, blir noen ganger nøye beskyttet.
Historien til selger
I disse verkene leker jeg med grensen mellom bilde og objekt.
Jeg lager trompe-l’œil veggpaneler som oppfører seg som små skap på veggen. Gjennom formen, skyggene og de åpne dørene oppstår det et rom som ikke eksisterer i virkeligheten, men som likevel er håndgripelig. Som om du kunne gå rett inn i den.
Verket er i bunn og grunn flatt, men jeg vil at det skal oppføre seg som noe kroppslig. Noe som både trekker seg tilbake og kommer fram. Som ikke avslører seg helt.
Figurene setter jeg i en beskyttet, innrammet verden. Ikke låst inne, men avskjermet. For meg er den kasten et mentalt rom. Et sted mellom innside og utside. Mellom å bli sett og å bevare seg selv.
Blomster og sommerfugler dukker ikke opp som forklarende symboler, men som stille ledsagere. De bærer noe sårbart i seg. Noe midlertidig. Kanskje er de der bare for at betrakteren skal se mer nøye på dem.
Det som interesserer meg, er øyeblikket hvor nærhet og avstand eksisterer samtidig. Det som føles nært, blir noen ganger nøye beskyttet.
