Roman Empire. Philip I (AD 244-249). Sestertius Rome - FORTVNA REDVX

HERSKER: Filip I «Araberen»
DATO: 244–249 e.Kr.
DENOMINASJON: Sestertius
Materiale: bronse, AE
STØRRELSE OG VEKT: 28 mm, 17,6 g
FORSIDEN: IMP M IVL PHILIPPVS AVG.
Prisvinnende, kledd og rustningkledd bust til høyre.
BAK: FORTVNA REDVX / S - C.
Fortuna sitter til venstre, holder ror og overflødighetshorn, rattet under setet.
REFERANSER: RIC IV.3#?174A, OCRE#?ric.4.ph_i.174A

Leveres med ekthetsbevis og eksportlisens. Hvis du er fra et land utenfor EU, må vi søke om eksportlisens på nytt for landet ditt. Dette tar 3 til 5 uker og koster 5 % av hammerslagsprisen. Dette beløpet vil bli lagt til den endelige fakturaen.

Marcus Julius Philippus, bedre kjent som Filip den arabiske (Philippus Arabs), var romersk keiser fra 244 til 249 e.Kr. i den turbulente perioden kjent som krisen i det tredje århundre. Han ble født rundt 204 e.Kr. i provinsen Arabia Petraea (dagens Syria/Jordan), og var den første romerske keiseren som kom fra en ikke-europeisk provins, noe som ga ham sitt særegne tilnavn. Hans opprinnelse er uklar, selv om han stammet fra en lokal rytterfamilie og avanserte raskt i militære rekker, noe som fremhever et sentralt trekk ved epoken der provinsielle generaler i økende grad tok makten. Broren hans, Gaius Julius Priscus, hadde også høye embeter, noe som demonstrerte familiens voksende innflytelse.

Filips oppstigning til purpurkledet ble sikret under keiser Gordian IIIs persiske felttog. Mens han tjenestegjorde som pretorianerprefekt – en stilling han fikk i 243 e.Kr. – var Filip sentral i den logistiske fiaskoen og den påfølgende politiske uroen som førte til Gordian IIIs død. Etter de mystiske omstendighetene rundt den unge keiserens død i Mesopotamia, ble Filip utropt til keiser av troppene i 244 e.Kr. Hans første store handling var å forhandle frem en fredsavtale med den mektige sasanidiske kongen Shapur I, som, selv om den var upopulær i Roma fordi den involverte en stor erstatningsbetaling og en tilbaketrekning fra noe østlig territorium, tillot Filip å raskt returnere til hovedstaden for å sikre Senatets bekreftelse av sitt styre.

Filips korte regjeringstid huskes kanskje best for den overdådige feiringen av Romas årtusen (1000-årsjubileum for den legendariske grunnleggelsen) i april 248 e.Kr., en begivenhet han minnet med omfattende leker, festivaler og spesielle mynter kjent som Saeculares Augustorum. Denne ekstravagante utstillingen var et bevisst forsøk på å projisere stabilitet og selvtillit i en tid med ekstrem usikkerhet, selv om de massive utgiftene ytterligere belastet imperiets allerede vanskelige økonomi. Til tross for hans innsats for å sikre imperiet mot karperne og germanske stammer ved Donau, førte hans manglende evne til å tilfredsstille legionenes krav til slutt til harme. I 249 e.Kr. ble en av hans utnevnte generaler, Decius, utropt til keiser av den opprørske donauhæren, noe som førte til Filips nederlag og død i slaget ved Verona, og dermed avsluttet hans korte og krisefylte regjeringstid.