NeoFauvist School (XX) - The Flutist





| 2 € | ||
|---|---|---|
| 1 € |
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 122115 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
The Flutist, et oljemaleri fra 1990–2000, opprinnelig fra Spania.
Beskrivelse fra selgeren
El Flautista
TEKNISK DATABLAD
Forfatter: Bing (signert og datert i 1996).
Fløytespilleren fra
Tidslinje: 1996.
Olje på lerret.
Mål: 70 × 60 cm (arbeid)
Selges uten ramme.
Støtte: lerret med tekstil
Stil: samtids-neofauvist.
Tilstand av bevaring: utmerket; levende fargemateriell og kraftig påføring uten forandringer.
KOMPOSITIV BESKRIVELSE OG IKONOGRAFISK BESKRIVELSE
Verket viser en sentral figur av en mann sittende i korslagte ben, som spiller en hvit fløyte som strekker seg vertikalt.
Bakgrunnen, løst i varme nyanser av gult, rosa og oransje, ser ut til å stråle fra selve musikeren, og skaper en atmosfære av lydmessig og åndelig vibrasjon.
Kroppen, behandlet med en uttrykkspalett og tykk penselstrøk, minner om den kromatiske intensiteten til de franske fauvistene, spesielt Henri Matisse og André Derain, selv om den har en større symbolsk last.
Kunstneren fanger det musikalske introspeksjonsøyeblikket, hvor lyd og farge smelter sammen i en og samme kunstnerisk rytme.
Komposisjonen mangler tradisjonell perspektiv, og fokuserer all energi på det direkte forholdet mellom figur og bakgrunn, i en slags sinestetisk harmoni.
Stil, kontekst og komparativ vurdering
Flautisten ved daggry tilhører den neofauvistiske retningen på slutten av 1900-tallet, arvet fra den emosjonelle og antinaturalistiske fargebruken i den historiske fauvismen, tolket med en mer intim og åndelig følsomhet.
Musikerens figur symboliserer fellesskapet mellom kunst og indre natur, og kaller frem en fusjon av lyd, bevegelse og ren følelse.
På grunn av sitt frie bruk av farge, sin spontane gestualitet og sitt visuelle lirisme, kan maleriet forbindes med uttrykksevnen til Georges Rouault, Emilio Grau Sala eller den poetiske kolorismen til Rafael Canogar i hans mest figurative faser.
Verket utmerker seg med sin menneskelige varme og en poetikk av handlingen som, utover akademismen, hyller den emosjonelle kraften i fargen som et universelt språk.
Et unikt stykke innenfor samtidsneofauvisme, som kombinerer middelhavs-sensitivitet, uttrykksfull energi og kromatisk musikalitet.
Historien til selger
El Flautista
TEKNISK DATABLAD
Forfatter: Bing (signert og datert i 1996).
Fløytespilleren fra
Tidslinje: 1996.
Olje på lerret.
Mål: 70 × 60 cm (arbeid)
Selges uten ramme.
Støtte: lerret med tekstil
Stil: samtids-neofauvist.
Tilstand av bevaring: utmerket; levende fargemateriell og kraftig påføring uten forandringer.
KOMPOSITIV BESKRIVELSE OG IKONOGRAFISK BESKRIVELSE
Verket viser en sentral figur av en mann sittende i korslagte ben, som spiller en hvit fløyte som strekker seg vertikalt.
Bakgrunnen, løst i varme nyanser av gult, rosa og oransje, ser ut til å stråle fra selve musikeren, og skaper en atmosfære av lydmessig og åndelig vibrasjon.
Kroppen, behandlet med en uttrykkspalett og tykk penselstrøk, minner om den kromatiske intensiteten til de franske fauvistene, spesielt Henri Matisse og André Derain, selv om den har en større symbolsk last.
Kunstneren fanger det musikalske introspeksjonsøyeblikket, hvor lyd og farge smelter sammen i en og samme kunstnerisk rytme.
Komposisjonen mangler tradisjonell perspektiv, og fokuserer all energi på det direkte forholdet mellom figur og bakgrunn, i en slags sinestetisk harmoni.
Stil, kontekst og komparativ vurdering
Flautisten ved daggry tilhører den neofauvistiske retningen på slutten av 1900-tallet, arvet fra den emosjonelle og antinaturalistiske fargebruken i den historiske fauvismen, tolket med en mer intim og åndelig følsomhet.
Musikerens figur symboliserer fellesskapet mellom kunst og indre natur, og kaller frem en fusjon av lyd, bevegelse og ren følelse.
På grunn av sitt frie bruk av farge, sin spontane gestualitet og sitt visuelle lirisme, kan maleriet forbindes med uttrykksevnen til Georges Rouault, Emilio Grau Sala eller den poetiske kolorismen til Rafael Canogar i hans mest figurative faser.
Verket utmerker seg med sin menneskelige varme og en poetikk av handlingen som, utover akademismen, hyller den emosjonelle kraften i fargen som et universelt språk.
Et unikt stykke innenfor samtidsneofauvisme, som kombinerer middelhavs-sensitivitet, uttrykksfull energi og kromatisk musikalitet.

