maismenos - Abril Mágoas Mil AP

Denne tresnittet er en veldig spesiell utgave i forbindelse med feiringen av 50-årsjubileet for Revolusjonen i blomster i Portugal, utført i samarbeid med CPS - Centro Português de Serigrafia.

Dette er en del av en utgivelse på 50 eksemplarer: ett for hvert år av revolusjonen. For hvert eksemplar ble det brukt en nellik og bladene dens trykt på papiret, noe som gjør hvert eksemplar unikt og forskjellig fra alle de andre. Det ble laget uten blekk, kun i relieff, på Fabriano Tiepolo 290 g papir.

Treknivsnittet er i utmerket stand og vil bli sendt med et kunstnersertifikat i en hardkorthylse.

Det første bildet er indikativt, denne spesifikke utskriften er fra det andre bildet.

I år markerer vi femti år siden Revolusjonen med Nellikene. Femti år senere er det fortsatt mye av april å oppfylle for store deler av befolkningen, som retten til anstendig bolig, kvalitetshelse og arbeid med anstendig lønn. Seirene til revolusjonen virker stadig mer fjerne og blir feiret med tilstedeværelsen av ytterliggående krefter i Assembleia da República, med like mange representanter som antall år med frihet fra diktaturet.

Før 25. april 2024 dro kunstneren Miguel Januário til Largo do Carmo – det mest symbolske stedet for Revolusjonen – og plasserte, uten tillatelse, en marmorskilt på fasaden til Quartel do Carmo, hvor det sto «Abril Mágoas Mil, 1974-2024», og formidlet en blanding av feiring og hyllest, fortvilelse og håp, begynnelse og slutt.

Etter hvert som vi venner oss til ditt intervensjonsprosjekt MaisMenos, etterlater det oss ikke bare med en dobbel tolkning, men også, på en kraftfull måte, setter det fingeren på en tilsynelatende uunngåelig sår.


Utvikling

Etter noen dager med observasjon av 'Quartel do Carmo', på den ene siden for å forstå vaktenes bevegelser, og på den andre for å finne ut hvor skiltet skulle plasseres, tok kunstneren med seg stykket til Carmo den forrige lørdagen før 25. april, den 20. april om morgenen. Etter litt venting, da det var mange vakter som stadig gikk inn og ut, og fordi mange turistgrupper passerte der (noe som også hjalp med å kamuflere handlingen), gikk Miguel Januário sammen med to personer som filmet intervensjonen direkte til hoveddøren til 'Quartel', og uten at vaktene oppdaget det, limte han inn marmorskiltet med neglene på fasaden av bygningen. Etter omtrent ett minutt kom en av vaktene ut, så skiltet og stoppet kunstneren, samt en av personene som filmet, som måtte slette opptaket (den andre ble ikke sett, og det finnes derfor både video og bilder). Miguel Januário ble identifisert, og skiltet ble fjernet fra veggen og oppbevart inne i kasernen. Den ansvarlige offiseren for dagen ble tilkalt, og det ble innledet en samtale om formålet med intervensjonen. Kunstneren forklarte sine motiver og ble spurt om å gjøre noe uten tillatelse i en militær bygning, til det svarte han at det var en del av hans kunstneriske prosess. Miguel Januário foreslo å tilby skiltet til Vekteren og til Carmo-museet som ligger inne i kasernen, men for å gjøre det måtte han skrive til Vekterkommandoen og forklare handlingen og tilbudet. Kommandoen svarte enkelt at skiltet som var tatt i varetagelse, kunne hentes av kunstneren, noe som skjedde den 24. april av en person nær kunstneren. Den dagen, da denne personen dro til kasernen for å hente stykket, pågikk en seremoni til ære for 50-årsjubileet for Revolusjonen, og tilfeldigvis var presidenten i republikken i ferd med å åpne en minneplate på akkurat det samme stedet hvor stykket tidligere var plassert.


Som en nysgjerrighet:

Guarda oppbevarte skiltet til det ble løftet, fortsatt med nellikene i sine respektive kroner.

- fatet var limt fast med mye dobbeltsidig tape, noe som gjorde det vanskelig for vakten å fjerne det den 24. dagen, på bordet der det var plassert.

- kunstneren publiserte videoen av aksjonen samme morgen, og noen av vaktene nevnte til personen som utførte innsamlingen at de allerede hadde sett den på Instagram-profilen til prosjektet maismenos (se lenken https://www.instagram.com/p/C6Iobvforle/?img_index=1).

- den 20. dagen, noen minutter etter handlingen, fant en annen seremoni for å hedre Salgueiro Maia sted, med noen Capitães de Abril, som Vasco Lourenço og Salgueiro Maias kone. Kunstneren sang 'Grândola' med denne gruppen rett etter å ha blitt løslatt! Tidsplanen var perfekt, for det ville vært umulig å gjennomføre handlingen mens den pågikk, fordi denne seremoni ble observert av et stort antall vakter foran 'Quartel do Carmo'.


Miguel Januário er en portugisisk kunstner født i 1981. Han har en bachelor i Design av kommunikasjon og er doktorgradsstudent i Design ved FBAUP. Han har vært samarbeidspartner med det kulturelle intervensjonsrommet Maus Hábitos og kunstnerisk leder for Ivity Brand Corp. For øyeblikket er han Head of Art for Sustainability ved CEiiA. Han er medlem av PCP. Han er forfatter av '±MaisMenos±', et intervensjonsprosjekt som har blitt en nasjonal og internasjonal referanse innen urban kunst. Han er representert av galleriet Underdogs i Lisboa. Parallelt er han også forfatter av KissMyWalls, et prosjekt med en sterk urban komponent knyttet til graffiti, reklame, skrift og intervensjon, som inkluderer flere kunstnere – Caos, Mr. Death, Naif, blant andre – hver med sin egen visuelle identitet og estetikk. Han har stilt ut og/eller samarbeidet med internasjonalt anerkjente kunstnere som Vhils, Shepard Fairey (Obey), Futura, Felipe Pantone, Barry McGee, Swoon, AddFuel, Wasted Rita, Icy and Sot, Bordalo II, Mosaik, Ram, Gonçalo Mar, Nomen, og mange flere.
Han har produsert utfordrende og innovative verk både innendørs og utendørs, i en rekke medier – fra video til skulpturelle installasjoner, fra maling til performance. I tillegg til utallige ulovlige offentlige kunstintervensjoner i flere land, har prosjektet også blitt vist i solo- og gruppeutstillinger i ulike institusjonelle sammenhenger, blant annet på Galeria Vera Cortês (Lisboa, 2010), MACE – Museu de Arte Contemporânea de Elvas (Elvas, 2011, 2014), Galeria Underdogs (Lisboa, 2013, 2014, 2015, 2021), Caixa Cultural (Rio de Janeiro, São Paulo og Brasília, 2014), Museu do Côa (Vila Nova de Foz Côa, 2015), Centro de Arte Contemporânea Graça Morais (Bragança, 2015), MUDE–Museu do Design e da Moda (Lisboa, 2016), Museu José Malhoa (Caldas da Rainha, 2016), MACRO–Museo d’Arte Contemporanea di Roma (Roma, 2016); Cultura (Guimarães, 2012), La Tour Paris 13 (Paris, 2013), Wool Festival (2014), Esporo (Proença-a-Nova, 2022), Nuart Festival (Stavanger, 2014, 2017), TrashPlant Festival (Tenerife, 2018), Roskilde Festival (Roskilde, 2018), Forgotten Project (Roma, 2016), Festival Iminente (2015, 2016, 2017, 2018, 2019, 2020, 2022), Emergengy Iminente Festival (2020), Iminente Festival Rio de Janeiro (2019), Iminente Festival London (2017), Iminente Festival Marseille (2022), Alter Ego Macau (2018), Mulheres Saramaguianas med Centro Português de Serigrafia og Fundação José Saramago (2022), Esporo (2022), NEBFest Brussel (2022), Cáceres Abierto (2023). ±MaisMenos± var også tema for to TED-taler, på TEDxLuanda (Luanda, 2014) og TEDxPorto (Porto, 2015), samt andre offentlige og akademiske foredrag.