Justinianus I / Denys Godefroy / Antoine Vitré - Corpus iuris civilis, quo ius universum Iustinianeum comprehenditur. Pandectis, ad Florentinum - 1627-1628

Justinianus I / Denys Godefroy / Antoine Vitré: Corpus iuris civilis, hvor hele Justinianus' rettsvesen er omfattet. Pandekter, uttrykt etter det florentinske eksemplaret. Kodeksen, sammenlignet med de beste utgaver: med notater fra den gjentatte femte forelesningen til Dionysius Gothofredus, hvor det blant annet er ulike leksjoner, lignende lover, motstridende lover, opphevede lover: tolkninger av vanskelige ord og lover, utvalgte gjentakelser, argumenter, sammendrag og epitomer, som er lagt til hver enkelt lov i kodeksen. Tilføyd er også Institusjonene, Justinianus' nyvinninger, Leon og feudene, epitomer, det evige edikt. Græske lover og konstitusjoner i Pandektene og kodeksen. De tolv tavlenes lover gjenopprettet i sin rekkefølge, av samme forfatter. Tilkommet er også autentiske eller nye konstitusjoner fra den greske, Justinianus', Leon, Zenon, Tiberius, Heraklius og andre keisere, oversatt til latin, som tidligere ikke var utgitt. Også apostlenes kanon, både på gresk og latin. Kronologiske kanoner og konsulære opplysninger fram til Justinianus' død, for å unngå at noe manglet på grunn av uaktsomhet. Utgitt i Paris, Lutetiae Parisiorum. Fra Antonij Vitray's trykkeri, ved Collegio Longobardorum. 1627-'28. To bind i folio: Del 1. 31 sider inkludert forsatsblad, 1982 kolonner, 1 blad (colofon 1627), Del 2, 8 sider, 1048 kolonner, 7 sider og 1 side med 700 kolonner. Trolig mangler tittelbladet i del 1 bak forsatsbladet (?). Originalt innbundet i lær med ribber. Ryggen er litt slitt / litt rufsete. Sidene er godt bevart med gulltrykk i midten. Hjørnene er lett buet og litt slitte. Boksidene er rødt farget. Tittelsiden i del 1 er litt slitt nederst og forsterket med gammelt papir. Tittelsiden i del 2 er også forsterket med gammelt papir på baksiden. Her og der er det små gamle ormehull i margene. Innbindingen er god. Papiret er solid.

ZELDZAAM.
Denis Godefroy (Dionysius Gothofredus; 17. oktober 1549 – 7. september 1622) var en fransk jurist og medlem av den kjente familien Godefroy. Han jobbet i Frankrike og Tyskland.
Han ble født i Paris, som sønn av Léon Godefroy, herre av Guignecourt. Han fikk sin utdannelse ved Collège de Navarre og studerte juss i Leuven, Köln og Heidelberg, før han vendte tilbake til Paris i 1573. Han omfavnet den reformerte troen og forlot Paris i 1579, hvor hans talenter og forbindelser lovet en strålende karriere, for å bosette seg i Genève. Der ble han professor i juss, fikk æresborgerskap i 1580 og ble medlem av Raad van de Tweehonderd i 1587. Henrik IV av Frankrike overtalte ham til å vende tilbake til Frankrike ved å utnevne ham til storbaili av Gex, men knapt hadde han etablert seg der før byen ble plyndret og hans bibliotek brent av troppene til hertugen av Savoyen. I 1591 ble han professor i romersk rett i Strasbourg, hvor han ble til april 1600. På invitasjon fra Frederik IV, kurfyrste av Pfalz, flyttet han til Heidelberg. Vanskelighetene i hans posisjon førte til at han midlertidig vendte tilbake til Strasbourg, men i november 1604 bosatte han seg permanent i Heidelberg. Han ble leder for fakultetet for juss ved universitetet og ble fra tid til annen sendt på oppdrag til det franske hoff. Hans gjentatte avslag på tilbud om avansement i hjemlandet skyldtes hans kalvinisme. Han døde i Strasbourg, etter å ha forlatt Heidelberg før byen ble plyndret av keiserlige tropper i 1621.
Hans viktigste verk var den nye utgaven av Corpus juris civilis, opprinnelig utgitt i Genève i 1583, som ble utgitt i omtrent tjue utgaver, hvorav de mest verdifulle er Elzevir-utgaven i Amsterdam fra 1663 og Leipzig-utgaven fra 1740. Lister over hans andre lærde verk finnes i Senebiers Hist. litt. de Genève, del ii, og i Nicérons Mémoires, del xvii. En del av hans korrespondanse med lærde venner, inkludert hans slektning President de Thou, Isaac Casaubon, Jean Jacques Grynaeus og andre, oppbevares i bibliotekene til British Museum, i Basel og i Paris.