Hervé Guibert - Photographe - 2011

Sjelden eksemplar av denne fotografiboken av Hervé Guibert. 222 sider og 250 svart-hvitt fotografier, innledende tekst på fransk av Jean-Baptiste Del Amo. Solid hardcover med et fotografi limt på forsiden og en Hervé Guibert-tekst trykt i relieff på bakre omslag. I utmerket stand, nesten som ny.

Hervé Guibert (1955 – 1991), forfatter, fotograf, fotoanmelder ved avisen Le Monde fra han var 22 år, døde av AIDS, 36 år gammel. I 2011 arrangerer Maison européenne de la photographie den første store retrospektiven av Hervé Guiberts fotografiske verk. «Hans fotografier, som både er minimalistiske og gripende, vever en unik visuell poesi hvor det intime blander seg med det universelle. I hans verk møter det synlige det usynlige, og hver skygge. Guiberts verk, selv om det er dypt personlig, utforsker universelle temaer som kjærlighet, ensomhet, sykdom og død. Diagnostisert som HIV-positiv i 1988, brukte han kunsten sin til å uttrykke sin kamp og sine refleksjoner over den menneskelige tilstanden. Hervé Guibert, forfatter, fotograf og følsom vitne til sin tid, forvandlet hvert bilde til et vindu inn i sitt indre univers. Hans fotografier, som både er minimalistiske og gripende, vever en unik visuell poesi hvor det intime blander seg med det universelle. I hans verk møter det synlige det usynlige, og hver skygge blir en invitasjon til å reflektere over livets skjørhet. Guiberts arbeid er preget av en filosofi som verdsetter ufullkommenhet og det flyktige. Han fant skjønnhet i enkle detaljer: en slitt bordplate, en myk skygge eller en markert rynke. Guibert søkte ikke å imponere. Han inviterte til ettertanke. Hans fotografier oppfordrer til en stille refleksjon, nesten meditativ, hvor hver tilskuer finner et ekko av sine egne erfaringer. Hans valg om å bruke svart-hvitt reflekterer en filosofi mer enn en estetikk. Den myke lyset, enkle komposisjoner og nøye detaljer gir hans verk en meditativ dybde. Guibert søkte ikke kunstighet. Han avdekket en rå og ofte gripende sannhet gjennom sitt objektiv.

Et portrett i storformat åpner og lukker utstillingen til MEP i 2011. Dette ungdomsbildet i farger ble tatt av hans venn, fotografen Bernard Faucon. Der vises forfatteren slik han er i sitt myte: en evig ephebe med et ansikt kledd i krøllete blondt hår, med en nesten overnaturlig skjønnhet. Hos Guibert har livet og verket alltid vært tett knyttet sammen. Slik 'jeg'-et var hans råmateriale, hans eksperimentelle område. Selvfølgelig, blant disse svart-hvitt-fotografiene, badet i delikate lys, er selvportretter rikelige. Men Hervé Guibert unngår å avsløre seg fullt ut: det alvorlige blikket vender bort, silhuetten er ofte uklar. Det er hans andre bilder som i større grad forteller om ham. Om forfatteren slik han ser seg selv, med et arbeidsbord, en skrivemaskin, et bibliotek. Og om den romantiske drømmeren han er: åpne bøker, gjennomskinnelige kuler, blomster, dukker utgjør et melankolsk univers, hvor objektene er ladet med ofte morbide symboler. Fra et altfor hvitt laken, en myggnetting, liker Guibert å lage en shroud med premonisjonelle undertoner. Men det store spørsmålet som gjennomtrenger hele Guiberts fotografiske verk, er det intime. Med sine bilder, noen tatt spontant, andre iscenesatt, snakker han om sitt univers, sin hverdag, sitt miljø og sine relasjoner, med en sterk følelsesmessig og nostalgisk ladning. Det er derfor steder (gatene i Vaugirard, Moulin vert, Raymond-Losserand, Santa Catarina, huset på Elba), leiligheter, rom, senger, stoler, biblioteker, arbeidsbord – alle steder bebodd og fanget på film. Hverdagsobjekter, som Mont-Blanc-penner, gamle Royal-skrivemaskiner, malerier, bøker, blomster, blir helter i personlige stilleben, øyeblikk suspendert mellom det intime og det universelle. Men det er også kropper og ansikter. Foreldre, venner, elskere, som foran kameraet blir til karakterer. I tilfeldige bilder møter man kjente ansikter: Isabelle Adjani, med hvem han hadde et nært forhold, filosofen Michel Foucault, som spilte en stor rolle i hans liv, fotografen Hans-Georg Berger, filmskaperen Orson Welles, eller regissøren Patrice Chéreau, med hvem han har jobbet. Men også ukjente ansikter, som emosjonelt resonnerer med hans litterære verk: Thierry, T-en i hans romaner, kjærligheten han møtte i 1976, eller Vincent, en tenåring på rundt femten, som fascinerer ham, og som er inspirasjonen til romanen Fou de Vincent, samt mange andre elskere fotografert før eller etter kjærligheten. Som sitt litterære verk, der han er hovedpersonen, gjennomgår selvportrettet også Guiberts fotografiske arbeid. Med en viss perfeksjonisme og narcissisme, han som ønsket å opphøye sin eksistens gjennom skapelsen, setter han seg selv i scene, helt til de første tegnene på sykdommen, i komposisjoner av lys og skygge, skygger og solstråler – et tegn på hans sanne sans for lys. Gjennom denne rørende og fascinerende fotografiske reisen, speilet av Guiberts litterære verk, oppdager man en slags dagbok i bilder, som, langt fra kunstnerisk eller formell utforskning, fanger øyeblikk av det virkelige.

Eksemplar i utmerket stand, nesten som ny. Boken er en del av min personlige samling og er tatt vare på med største forsiktighet. Forsendelsen er beskyttet med forsterket emballasje og garantert internasjonal sporing. Ved flere kjøp er det mulig med samlet sending, og eventuelle overbetalte fraktkostnader refunderes via Paypal.

1 kg. hors emballasje