Alfons Heyking - Problems Confronting Russia - 1918

Baron Alfons von Heyking
Problemer Russland står overfor og påvirker russisk-britisk politisk og økonomisk samhandling; en retrospektiv og fremtidsutsikt.
P.S. King & Son, London, 1918
xvi, 219 sider forsideillustrasjon (portrett) 22 cm

Problemer Russland står overfor av Baron Alfons von Heyking er en samtidsdiagnose av Russland på et tidspunkt da konsekvensene av landets lenge ignorerte strukturelle svakheter hadde blitt umulige å overse. Skrevet i umiddelbar etterkant av 1917-revolusjonen, søker boken å forklare hvorfor et stort imperium utstyrt med enorme naturressurser og menneskelige ressurser kollapset så raskt og ga vei for politisk og sosial uro. Von Heyking presenterer Russland som en stat fatalt fanget mellom et foreldet autokratisk system og presset fra moderne økonomisk, sosial og politisk liv, og argumenterer for at mangelen på å løse denne spenningen gjorde revolusjonært brudd uunngåelig. Han hevder at konsentrasjonen av makt i tsarens byråkrati undertrykte initiativ, oppmuntret korrupsjon og blokkerte meningsfull reform, mens rask, men ujevn industrialisering skapte sosiale spenninger som staten ikke klarte å kontrollere. Landbruksproblemer, fattigdom blant bøndene og fraværet av effektiv lokal selvstyre forverret disse problemene, og førte til kronisk ustabilitet som til slutt brøt ut under første verdenskrigs belastning. Eksternt viser analysen at Russlands diplomatiske ambisjoner og militære posisjon oversteg dets administrative og økonomiske kapasitet, en ubalanse som ble tydeliggjort ikke bare gjennom militære nederlag, men også gjennom total kollaps av autoriteten under krigen. Von Heykings analyse er ikke revolusjonær i tone; den er snarere en nøktern, reformorientert kritikk som reflekterer synet til observatører som mente at gradvise konstitusjonelle og administrative reformer kunne ha forhindret katastrofen. Når den leses i dag, fremstår boken som en innsiktsfull samtidsfortolkning av hvordan Russlands dypeliggende problemer kulminerte i ødeleggelsen av det keiserlige systemet i 1917.

Den russiske revolusjonen i 1917 var et to-trinns opprør som ødela det århundregamle tsaristiske systemet og førte bolsjevikene til makten, noe som omformet Russland og store deler av det tjuende århundre.
Den første fasen, kjent som februarrevolusjonen (mars 1917, ny stil), begynte med streiker og brødopprør i Petrograd. Når soldater nektet å undertrykke folkemengdene, kollapset regimet raskt. Tsar Nicholas II abdiserte, og endte Romanov-dynastiet. Makten gikk over til en provisorisk regjering, som i stor grad besto av liberale og moderate sosialistpolitikere, og som lovet konstitusjonelle reformer, sivile friheter og valg. Samtidig dukket grasrot-råd opp, kjent som sovjeter, som representerte arbeidere og soldater, og som ble rivaliserende maktssentre, noe som skapte en situasjon av «dobbelt makt».

Den provisoriske regjeringen viste seg å være ute av stand til å løse Russlands kjerneproblemer. Den holdt Russland i krigen, mislyktes med å gjennomføre jordreformer, og slet med å kontrollere økonomien eller opprettholde orden. I mellomtiden hevdet bolsjevikene, ledet av Vladimir Lenin, at bare en radikal sosialistisk revolusjon kunne skape fred, jord og brød. Deres innflytelse vokste gjennom hele 1917, spesielt i sovjeter.

Den andre fasen, Oktoberrevolusjonen (november 1917, ny stil), var en relativt rask og organisert maktovertakelse. Bolsjevikene styrtet den provisoriske regjeringen i Petrograd og proklamerte en sosialistisk stat. Kort tid etter trakk den nye regjeringen seg ut av første verdenskrig, omfordelte land, og begynte å avvikle eksisterende politiske institusjoner.

Revolusjonen førte ikke umiddelbart til stabilitet. Den ble etterfulgt av en brutal borgerkrig (1918–1921) mellom de bolsjevikiske «Røde» og ulike anti-bolsjevikiske styrker, hvor grunnlaget for Sovjet-staten ble lagt. Hendelsene i 1917 markerte dermed ikke bare slutten på Det keiserlige Russland, men også begynnelsen på en ny politisk orden hvis konsekvenser ville forme verdenshistorien i flere tiår.


Baron Alfons (eller Alphonse) Alfonsovich Heyking (1860-1930) var en baltisk-tysk adelsmann, diplomat og politisk skribent knyttet til den sene keiserlige russiske verden og dens kollaps. Født inn i den tyskspråklige eliten i det russiske imperiet, ble han utdannet i både russiske og vest-europeiske intellektuelle tradisjoner. Hans karriere brakte ham i nær kontakt med diplomati og statlig administrasjon – han tjente som generalkonsul for Russland i London – noe som formet hans pragmatiske, innsiders perspektiv på politikk. Etter revolusjonen skrev han for vestlige publikum som søkte å forstå Russlands implosjon. Ideologisk sto han mellom liberal reformisme og konservativ orden, kritisk til autokrati men dypt skeptisk til revolusjonære løsninger. Hans skrifter reflekterer synet til keiserlige eliter som ble fordrevet i 1917, og som strevde med å forstå meningen med Russlands transformasjon.


Blå hardcover, gullfarget tittel på ryggen og svart tittel på forsiden. Biblioteksticker på bokens innside (som på bildet). Minimal slitasje, ingen flekker. Sidene er lyse og teksten er tydelig. Forfatterens bilde vendt mot tittelbladet.

PS: Jeg vil sende boken forsiktig pakket i bobleplast, via An Post, den irske posttjenesten («Registrert post, sporings- og forsikring inkludert for å beskytte dine verdifulle gjenstander»). Jeg vil gi deg sporingsnummeret når den er sendt.