Italiensk skole (XX) - Introspezione Femminile





Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 123077 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Introspezione Femminile er et u-signert olje på lerret maleri fra den italienske skolen i det tjuende århundre, datert 1990–2000, i klassisk stil, 90 x 60 cm, originalutgave fra Italia.
Beskrivelse fra selgeren
Oljemaleri på lerret med betydelig scenisk tilstedeværelse, forestillende en ung kvinne fanget i et øyeblikk av rolig introspeksjon. Figuren, nesten i naturlig størrelse, sitter med en naturlig eleganse, kroppen lett vridd, og venstre arm hvilende på ryggstøtten til en enkel profilert stol, løst med få essensielle strøk. Holdningen er samlet, men ikke statisk, og antyder en hengiven ro og en stille intimitet.
Ansiktet, delikat formet, kjennetegnes av harmoniske trekk og et konsentrert blikk, rettet sidelengs, noe som gir komposisjonen en følelse av melankolsk refleksjon. De mørke hårene, samlet med myk naturlighet, rammer inn ansiktet uten akademisk stivhet. Den lyse hudtonen er oppnådd gjennom en dyktig tonemodulering, med myke overganger mellom lys og skygge.
Bekledningen, et sentralt element i det fargemessige balansen, består av en rosa kjole med varme reflekser, oppfrisket med en flytende drapering, på hvilken det hviler en jakke eller sjal i blå og azurtoner, løst malt med friere og mer vibrerende penselstrøk. Kontrasten mellom de varme fargene på antrekket og de kalde tonene på frakken livner opp overflaten av maleriet, og skaper rytme og dybde.
Bakgrunnen, behandlet på en fri og atmosfærisk måte, åpner seg i en rekke av grønne, brune og okerfargede nyanser, som så vidt antydes, og som ikke definerer et presist rom, men følger figuren uten å overgå den. Penselstrøkene, synlige og sikre, veksler mellom mer ferdige områder, som ansiktet og hendene, og mer løse og materielle flater, spesielt i den nederste delen av lerretet, noe som gir verket en moderne karakter, samtidig som det respekterer den figurative tradisjonen.
Maleriet plasserer seg harmonisk i sporet av den italienske skolen mellom 1800- og 1900-tallet, tolket med en nycensers sensitivitet: et verk preget av formell balanse og dempet lirikk, hvor den kvinnelige figuren blir et bærende element av eleganse, introspeksjon og stillfaren poesi.
Oljemaleri på lerret med betydelig scenisk tilstedeværelse, forestillende en ung kvinne fanget i et øyeblikk av rolig introspeksjon. Figuren, nesten i naturlig størrelse, sitter med en naturlig eleganse, kroppen lett vridd, og venstre arm hvilende på ryggstøtten til en enkel profilert stol, løst med få essensielle strøk. Holdningen er samlet, men ikke statisk, og antyder en hengiven ro og en stille intimitet.
Ansiktet, delikat formet, kjennetegnes av harmoniske trekk og et konsentrert blikk, rettet sidelengs, noe som gir komposisjonen en følelse av melankolsk refleksjon. De mørke hårene, samlet med myk naturlighet, rammer inn ansiktet uten akademisk stivhet. Den lyse hudtonen er oppnådd gjennom en dyktig tonemodulering, med myke overganger mellom lys og skygge.
Bekledningen, et sentralt element i det fargemessige balansen, består av en rosa kjole med varme reflekser, oppfrisket med en flytende drapering, på hvilken det hviler en jakke eller sjal i blå og azurtoner, løst malt med friere og mer vibrerende penselstrøk. Kontrasten mellom de varme fargene på antrekket og de kalde tonene på frakken livner opp overflaten av maleriet, og skaper rytme og dybde.
Bakgrunnen, behandlet på en fri og atmosfærisk måte, åpner seg i en rekke av grønne, brune og okerfargede nyanser, som så vidt antydes, og som ikke definerer et presist rom, men følger figuren uten å overgå den. Penselstrøkene, synlige og sikre, veksler mellom mer ferdige områder, som ansiktet og hendene, og mer løse og materielle flater, spesielt i den nederste delen av lerretet, noe som gir verket en moderne karakter, samtidig som det respekterer den figurative tradisjonen.
Maleriet plasserer seg harmonisk i sporet av den italienske skolen mellom 1800- og 1900-tallet, tolket med en nycensers sensitivitet: et verk preget av formell balanse og dempet lirikk, hvor den kvinnelige figuren blir et bærende element av eleganse, introspeksjon og stillfaren poesi.

