Alfred Auerbach (1912–1980) - Berlin Westhafen

Dette uttrykksfulle bylandskapet av Alfred Auerbach (1912–1980) har tittelen Studie zu Westhafen og stammer fra 1959–1960, en periode hvor kunstneren aktivt fanget den post-krigs transformasjonen av Berlin. Utført i blandet teknikk, presenterer komposisjonen en slående industriell scene som sannsynligvis skildrer Berlins Westhafen (Vesthavnen), et viktig logistikknutepunkt i hovedstaden. Den sterke lineære perspektivet av jernbanesporene leder betrakteren dypt inn i bildet, innrammet av mørke arkitektoniske strukturer. I bakgrunnen rager stiliserte skorsteiner og industribygg i myke fiolette, oker og gråtoner, og skaper en stemning som både er kontemplativ og strukturert.

Alfred Auerbach var en tysk maler og kunsthistoriker, født i 1912 i Rostock og senere bosatt i West Berlin. Han levde og arbeidet i det intellektuelle miljøet i etterkrigstidens Berlin, hvor han delte bolig med bemerkelsesverdige personer som den eksilierte ekspresjonisten Fritz Ascher. Selv om han er mindre kjent enn noen av sine samtidige, er Auerbachs verk historisk innsiktsfulle, og blander dokumentarisk realisme med ekspresjonistisk sensitivitet.

Hans estetikk står i dialog med kunstnere som Max Beckmann, Ludwig Meidner, Karl Hofer, Werner Heldt, Hans Tombrock og George Grosz, og viser tilknytning til bevegelser som Neue Sachlichkeit og post-krigs industriell realisme. Den tonale kontrollen og den atmosfæriske fokuseringen i dette verket fremkaller parallelle trekk med samtidige kunstnere som Bernhard Heisig, Hans Grundig, Curt Querner, Wilhelm Lachnit og Rudolf Schlichter. Auerbachs analytiske blikk, formet av hans bakgrunn som kunsthistoriker, gjør at hans tilnærming stemmer overens med mer meditative byobservatører som Otto Dix, Jeanne Mammen, Walter Gramatté og Conrad Felixmüller.

Dette arbeidet deler også en reflekterende sanselighet med kunstnere som Paul Citroen, Christian Schad, Josef Scharl, Heinrich Ehmsen, Peter Zadek og Helmut Kolle. Auerbachs dempede, men uttrykksfulle palett kan minne seerne om den stille psykologiske dybden som finnes i verkene til Eduard Bargheer, Ernst Fritsch og Ewald Mataré. Selv om han ikke var en del av en formell gruppe, resonnerer hans praksis med bredere post-krigs tyske malingskretser og urbane dokumentarister fra den tiden.

Betingelse
Generelt rettferdig til god. Arbeidet viser tydelige tegn på alder og tidligere håndtering, inkludert synlig brunfarging, svak misfarging, mindre kantslitasje og noen små kutt og brett. Til tross for dette forblir papiret strukturelt intakt, og fargene er fortsatt livfulle, med bildet som beholder sterk visuell tilstedeværelse og karakter som er i samsvar med alderen.