Gaetano D' Aquino (1969) - SENZA TITOLO

Oljemaleri på lerret 40x50 av Gaetano D' Aquino med foto autentisert

Gaetano D`Aquino ble født i Catania den 30. august 1969, hvor han for øyeblikket bor og jobber. Etter å ha fullført et kunstfaglig vitnemål ved videregående skole, har han vært aktiv i flere samtidskunstbevegelser.


D`Aquino har startet sin personlige reise innen malerkunsten, og har skapt sine kreative visjoner gjennom en rekke temaer og teknikker. Denne reisen har gjort ham til en markant representant for samtidskunst.


D`Aquinos verk har blitt anskaffet av en rekke viktige samlinger, både offentlige og private, og har funnet plass i flere spesialiserte magasiner og kunstkataloger.



Personlige og kollektive utstillinger

1998 Magisk Kunstnerisk Catanese, Catania (kollektivutstilling)


2000 Galleria, Il Massimo, Catania (personale)


2000 Møte med maleriet, Mascalucia (kollektiv)


2001 Galleria, Giotto, Catania (personale)


2004 Prima utstilling av samtidskunst, BOHEMIEN, kommunale palass, Acireale


2004 Kunstarrangement KATACLOÒ, Teatro Metropolitan, Catania (Fellesutstilling)


2004 Galleria, Il Massimo, Catania (personale)


2005 Andre Estemporanea di Pittura organisert av Vittorio Sgarbi, Nineo


2005 Premio Letterario e Artistico ARETUSA Terzo Millennio, avdeling maleri, førsteplass, Centro Siculo per la Diffusione della Cultura, Regionalkontor Siracusa


2006 Fargene Innendørs og Utendørs – den grønne rektangelen, utstilling av samtidskunst, Hotel Luna, (Oleggio Castello, Milano) kuratert av Donat Conenna


2007 Arte Fiera, Le Ciminiere, Catania


2007 Galleria, Arte Nuvò, Catania (personale)


2007 Galleria, Art Gallery Ortigia, Siracusa (personale)


2008 Tremestieri, Arte XIV utgave, Tremestieri Etneo


2009 Galleria, Il Massimo, Catania (personale)


2012 Galleria, Civico 69, Firenze (personale)


2015 Kunst- og kreativitetsdagen EMPIRE, Catania (kollektiv)


2015 Europa Eventi Arte, kjøpesenter Porte di Catania (fellesutstilling)


2016 Galleria, Samtidskolleksjoner, Enna Bassa (fellesutstilling)




Gaetano D`Aquino og sannheten om å være av Donat Conenna

For å oppnå sannheten om væren (i karakteren, i objektet, og i alle andre visuelle konsepter) må det være lidelse i den kognitive prosessen. Enkelt sagt: man må kunne male.


På et senere tidspunkt kan vi vurdere alle bevegelsene av 'es' (uttrykke, uttrykke, høre ut, utstille) som fører mennesket til å bli uttrykk for realiteter, både eksterne og interne for ham.


For å sette D'Aquino-saken i riktig lys, må man parafrasere Descartes. Jeg tenker, altså er jeg. En aksiom som fører bildet, som vi alle er ubevisst bærere av gjennom kulturell arv, til å indikere muligheten for tanken å nå væren. For kunstnere er denne typen «Buonarroti-syndrom» («Hvorfor snakker du ikke?») - naturligvis mer eller mindre - relatert til deres egne narrativmuligheter.


Årsakene til at Gaetano D`Aquino nærmer seg den hvite lerretet og 'merker' det, og begynner å markere den grafiske skissen som deretter opplyses med farger, og dermed gir bildet sannhetens nåde, ligger nettopp i denne mimesis-operasjonen, som vi, fattige vanlige dødelige, ikke er i stand til å utføre: nemlig å bringe til overflaten – på lerretet, selv om det er begrenset og begrensende – de ytre og indre horisonter av landskapet, objektet, personen eller konseptet.


En operasjon som, i ulike stiler, har gjennomsyret århundrer og kunsthistorien, men som stadig sjeldnere kaller (fra vocare, vocazione) kunstnere av en 'total' virkelighet, som D'Aquino.


Bildeoperatøren, spesielt den anatomiske, som kan kalles hyperrealist, når han i sine «ikoner» – sekulære, sekulære, profane – redder subjektet fremstilt i forgrunnen på lerretet fra inntrykkets feller, det vil si fristelsen til å oppsummere, å essensialisere. Det fløyelsmyke «Kroppen av en kvinne» er en fortelling om en kvinnes kropp: ingen vil tenke på å se den andre.


D`Aquino arbeider med uendelig finesse, og leker med en kapillær signatur av de epidermale detaljene i verket, som han deretter omfavner i en sekvens av fargelag, for å oppnå subjektets unike karakter – nettopp som om den katanske maleren ønsket å fange verdens (nå sjeldne) fragmenter av plastisk integritet og få dem til å leve videre på hans lerreter for alltid. Men det er naturligvis ikke så lett å si det.


Og her er hans langsomme, ettertenksomme orientering mot det virkelige: selv i stillheten av et eneste bilde, er vesenet, 'livet' i et landskap, et objekt, en karakter, et konsept, gjennomsyret av et lys som vi definisjonsmessig kaller 'fotografisk', men som i Gaetano D'Aquino bare er et lystønske om å oppnå mimesis av den absolutte naturen, å nøye merke det omkringliggende, å gi nøyaktig somatisk trofasthet til anatomiene.


Det ville vært enkelt, som det alltid er med realister, naturalister, hyperrealister, også i dette tilfellet, å påkalle de nå utdaterte rettighetene til tolkning som mennesket, uten tvil, må kreve, og som – det er historisk bekreftet – har ført kunstbegrepet mot en ikke-differensiering mellom mening og betydning i abstrakt kunst, mot den konseptuelle tilfeldigheten i forestillingene, mot den gestuelle populismen i den uformelle kunsten, unnskyld, informelle, mot de faktiske automatismer i det fotografiske klikket, mot den speilende, faktisk virtuelle sannheten i digital kunst, mot illusjonene i kinetisk kunst. Kort sagt, mot kaoset av definisjoner.


Ti tusen år etter Altamira vet vi fortsatt ikke hva kunst er. Det er helt motsatt av retningen denne sicilianske operatøren har tatt, med sin bekreftede, rolige, håndgripelige, taktile, antropiske narrative fullstendighet.


Donat Conenna


Kort beskrivelse av min kunstneriske visjon.

Helt siden barndommen har jeg hatt privilegiet av å fordype meg i kunsten ved å beundre de fantastiske portrettene til Emanuele Di Giovanni, den berømte maleren fra Catania. Dette var den første magien som utløste min fascinerende reise inn i maleriets verden; en reise preget av ulike kunstneriske suksesser, personlige utstillinger og verkene mine som er spredt rundt om i verden. Jeg startet med portrettkunst for deretter å utforske ulike temaer som landskap, stilleben og nakenstudier.


Jeg prøver personlig å uttrykke og fremheve det andre ikke ser, og å få det til å se med mine egne øyne. Jeg definerer maleri som en stumm poesi, som Leonardo Da Vinci sa.


I dag, etter en lang kunstnerisk erfaring og etter å ha utforsket ulike motiver, har jeg fokusert på den intensive studien av Sicilia, mitt hjemland. Spesielt på vann, i alle dets nyanser, refleksjoner, farger, glans, gjennomsiktighet og som et livgivende element, karakteristisk for min øy; som vulkanen Etna, som også er en del av mine studier, med sine lavastrømmer.


Jeg har oppdaget at studiet av vann er blant de vanskeligste tingene å representere, og ved å se på maleriene til Turner forstår jeg at vann og lys er nesten umulige å essensialisere.


Gaetano D`Aquino