Italiensk skole (XVII) - Pietà

Tittel

Den hellige omfavnelse: Kristi sørge / Madonnas medlidenhet (ikonografisk type av Mater Amabilis eller Pietà)

Objekt

Oljemaleri på lerret, oppspent/doblet på lerret, innrammet i rundet antikk oppsettsramme. Mål: ca. 50 cm * 69 cm, målene er målt med Apple iPhone målebånd-app og kan avvike litt.

Tyskpråklig område, spesielt Østerrike eller Nord-Italia/Søttitallet. Datering: rundt 1600–1630. Usignert.

Fremstilling

Maleriet viser i en intim, mørktonet komposisjon to tett sammenklemte figurer: Jesus Kristus (den avdøde) og Maria, hans mor (den sørgende).

Kristus: Han ligger i en liggende posisjon, hvilende på et hvitt laken eller likklær, avbildet. Overkroppen er naken, kun et lendeslør omfavner hoftene. Kroppens fysiognomi, spesielt den muskuløse framstillingen og den lett askeaktige inkarnasjonen, reflekterer lidelsene under Passionen. Hodet hviler i armhulen til Maria, øynene er lukket, noe som signaliserer hans død.

Maria: Guds mor bærer et mørkt, dyprødt antrekk (symbolsk for lidenskap og moderlig kjærlighet) og et mørkt slør. Hun er utstyrt med en enkel nimbus (helligglorie). Hennes holdning er preget av dyp, men besindig mildhet og sorg. Omfavnelsen av hodet til hennes sønn på denne måten forsterker motivet av moderlig smerte (Mater Dolorosa) til Mater Amabilis (kjærlig mor) utover døden.

Øvre del av bildet domineres av dramatiske skyer. En himmelsk fremtoning er synlig: To lyse, flytende bånd, holdt av en mørk skikkelse (muligens en engel eller en symbolsk tilstedeværelse). På ett av disse båndene finnes en dårlig lesbar inskripsjonskartusche, som i en sørgevis kontekst muligens inneholder initialene I.N.R.I. eller et latinsk vers fra Passionshistorien.

Bildet fungerer som et dypt bevegende andaktsbilde, som setter menneskets tragedie av Kristi lidelse og Marias smerte i sentrum.

Teknikk og malestil

Maleri er utført i olje på lerret. Lerret som bærer gjorde det mulig i denne epoken med en mer fleksibel og ofte raskere malestil enn tresnitt.

Innkarnasjon: Inkarnasjonen av Kristus er holdt i bleke, subtilt modellerte gråbrune toner som understreker tilstanden til liket. Overgangene er fint lasert for å oppnå en naturlig plastisitet.

Kledning: Marias dype røde kledning har mettede fargetoner. Foldene er voluminøse og fremheves gjennom bruk av lysere glanspunkter og mørkere, laserende skyggepartier, noe som peker mot stilen til tidligbarokk. Det hvite/grålige likklærret utgjør en klar kontrast mellom lys og mørke.

Bakgrunn: Bakgrunnen er ekstremt mørk (nesten svartbrun), noe som gjør at figurene fremstår som monumentale og dramatiske. Den fungerer som en abstrakt, transcendent bakgrunn.

Målemetode: Utførelsen er energisk og dekkende. Bruken av chiaroscuro (sterke lys- og mørkekontraster) er karakteristisk for å øke følelsen og dramatikken i scenen. Lerretets struktur kan påvirke den synlige teksturen av maleriet på enkelte steder.

Komposisjon

Komposisjonen er lukket og fokusert på den sentrale figurgruppen.

Sentrale diagonale: De to figurene er plassert langs en skrå akse, noe som gir scenen en dynamisk spenning, som imidlertid i Kristi død går over i en rolig stillhet.

Intimitet og fokus: Bildutsnittet er nøye valgt for å maksimere den emosjonelle interaksjonen mellom hodene og kroppene. Klemmen er det emosjonelle og visuelle midtpunktet i verket.

Fargikonografi: Sammenstillingen av rødt (morskjærlighet/pasjon) og de kalde tonene til liket og stoffet forsterker den teologiske og emosjonelle uttalelsen.

Ramme: Rammeens avslutning omslutter motivet ytterligere og forsterker den meditative karakteren til andaktsbildet.



Verket tilhører den tyskspråklige eller øvreitalienske tidligbarokken (det 17. århundre).

Påvirkninger: Den emosjonelle intensiteten, den plastiske naturalismen og den dramatiske lysføringen viser påvirkninger fra de nordalpine etterfølgerne av sen-mannerismen og den tidlige barokken, spesielt skolene som tilpasset det italienske chiaroscuro.

Geografisk kontekst: Slike fremstillinger som har som mål å fremkalle emosjonell andakt, var svært populære i de katolske områdene i Sentral-Europa (Bayern, Østerrike, Böhmen, Südtirol) under motreformasjonen, og ble ofte laget i mindre, bærbare formater (også på lerret) for privat fromhet.

Rahmung

Bildet er innrammet av en historisk ramme med en karakteristisk, rundet øvre avslutning. Den mørke fargingen av rammen (svart eller mørk brun) skaper et sterkt visuelt kontrast til scenen og understreker verdigheten og alvoret i framstillingen.

Tilstand for bevaring

Tilstanden er god i henhold til alder.

Bildflaten: Lerretet viser den typiske alterskrammen. En dobling (stabilisering ved å påføre på et annet lerret eller plate) er sannsynlig på verk laget på lerret av denne alder.

Fargedybde: Totalt sett har maleriet blitt mørkere, noe som forsterker den dype, nattlige atmosfæren.

Autentisitet: Maleriet skal anses som et originalt verk fra tidlig på 1600-tallet. Mindre retusjer og konserveringsarbeid er vanlig.

Bildet har en autentisk patina og er, til tross for alderspregene, veldig imponerende.

kunsthistorisk betydning

Maleriet har høy kunst- og kulturhistorisk verdi som dokumentasjon på den barokke andaktspraksisen.

Emosjonell teologi: Tilbaketrekkingen fra den statiske Pietà til en intim omfavnelse speiler vektleggingen av den emosjonelle forbindelsen til Kristus og Maria, som var et sentralt element i fromheten under motreformasjonen.

Chiaroscuro som budskap: Den målrettede bruken av lys og skygge tjener ikke bare til estetikk, men også til å fokusere på det vesentlige – offeret og smerten – og fremmer kontemplasjon.

Transcendens: De mørke skyene og den himmelske innskriften forbinder det jordiske lidet tydelig med den guddommelige, evige dimensjonen.

Konklusjon

Det oljemaleriet på lerret er et fremragende, følelsesmessig dyptgående eksempel på et tidligbarokk fromhetsbilde av Kristi gravferd. Det forener:

Kunsthistorisk kvalitet i komposisjon og maleteknikk.

Teologisk dybde i framstillingen av menneskets lidelse og morskjærlighet.

Kulturhistorisk relevans som vitnesbyrd om den intensiviserte fromhetskulturen på det tidlige 1600-tallet.

Kort oppsummering for auksjonskontekst (5–6 setninger).

Oljemaleri på lerret, montert på tre, med bue-ramme, tysk- og oberitaliensks tidligbarokk, ca. 1600–1630. Fremstiller en intim Pietà: Maria holder sin døde sønn i en gest av dyp mor kjærlighet. Malestilen kjennetegnes av dramatisk chiaroscuro og plastisk modellering, typisk for tidligbarokk. I den øvre delen antyder en himmelsk åpenbaring med en inskripsjon frelse. Verket er et uttrykksfullt andaktsbilde som forener menneskelig tragedie og kristen håp. Velholdt i henhold til alder, med stor kunst- og kulturhistorisk verdi.