Anne-Gédéon - Le diable dans un bénitier - 1784

Prima Edizione

Anne-Gédéon, Marquis de Pellepore

Djevelen i et vannbøtte
Og metamorfosen av GAZETIER CUIRASSÉ til en flue, eller forsøk fra Sieur Receveur, inspektør for politiet i Paris, ridder av St. Louis; for å etablere et politi i London som det i Paris.
Dedikert til Monseigneur le Marquis de Castries; Minister og statssekretær ved Marinedepartementet, og så videre.
Revû, korrigert og utvidet av Mr. l'Abbé Aubert, Kongelig sensur.
Av Pierre Le Roux, ingeniør for store veier.
I PARIS, ved Den Kongelige Trykkeri, med Kongens Godkjennelse og Privilegium.

21,5x13,8; s. 123

Le Diable dans un bénitier er et fransk satirisk verk utgitt i 1784, som plasserer seg i konteksten av den sosiale og politiske kritikken på den tiden. Boken antyder umiddelbart en uhøflig og provoserende tone, som er typisk for den kritiske litteraturen på 1700-tallet.
Forfatteren, Pierre Le Roux, som presenterer seg som 'Ingegnere dei Grandi Cammini', bruker en ironisk fortellerstil for å kritisere det franske samfunnet på den tiden, spesielt de politiske og religiøse institusjonene. Handlingen er sentrert rundt en figur kalt 'Gazetier cuirassé en mouche', som ser ut til å være en karakter som gjennomgår en slags metamorfose eller forvandling, og sannsynligvis representerer en satire av offentlige personer eller innflytelsesrike figurer.
Operaen er viet til 'Marquis de Castries', en fransk politiker og aristokrat, som også var minister og statssekretær. Dedikasjonen kan antyde et ønske om skjult kritikk av datidens elite, spesielt den ledende klassen og dens motstridende interesser. Teksten inkluderer også en kritikk av Paris-politiets autoritet og rettshåndhevelsen, uttrykt gjennom inspektør 'Receveur', en annen fiktiv karakter.
Operaen er korrekt og revidert av Abbé Aubert, som bidrar til å gi en lærd dimensjon til publikasjonen. Tilstedeværelsen av navn på offentlige personer og sosiale og økonomiske referanser gjør det tydelig at forfatteren mente verket som en satire over det politiske, sosiale og religiøse livet i Frankrike på 1700-tallet.
Boken presenterer en ironisk og skarp kritikk av ulike aspekter ved den franske livet på den tiden. Historien ser ut til å dreie seg om hendelser og karakterer som legemliggjør korrupsjon, sosiale ulikheter og maktkamp, alt sammen maskert som en paradoksal og til tider absurd fortelling. Figuren av 'Gazetier cuirassé en mouche' kan symbolisere en journalist, en informant eller en karakter som representerer hykleriet i det politiske systemet og den offentlige meningen. Transformasjonen av denne karakteren til noe merkelig og grotesk minner om en verden som er forvrengt og deformert.
Bokens tone er sterkt satirisk, og dens kritikk retter seg spesielt mot politiet, rettssystemet og den mektige eliten. Forfatteren bruker humor for å uttrykke forakt for et system han anser som urettferdig og korrumpert, men gjør det gjennom et språk som, selv om det er seriøst, er gjennomsyret av en subtil ironi.
Verket, selv om det tar opp tunge temaer som politikk og religion, klarer å opprettholde en letthet gjennom sin paradoksale stil, noe som gjør det til mer enn bare et verktøy for sosial kritikk, men også et litterært spill om det absurde.