Vincenzo Raimondo - Aspettando






Har en bachelorgrad i kunsthistorie og en mastergrad i kunst- og kulturledelse.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 124722 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Oljemaleri på lerret av Vincenzo Raimondo med tittelen Aspettando, 60 x 90 cm, håndsignert, originalutgave, datert 2010–2020, i romantikkens stil, tema kulturpop.
Beskrivelse fra selgeren
Oljemaleri på lerret 60x90 cm
Dette verket tar opp det universelle temaet forholdet mellom mann og kvinne gjennom et symbolskt og følelsesladet språk. Komposisjonen domineres av det visuelle dialogen mellom to tilsynelatende motstridende elementer: den kvinnelige figuren, liten og lett, og de mannlige hendene, store og tilstedeværende.
Kvinnen, selv om den er fremstilt i en redusert skala, er skildret i sin fulle essens: ikke skjør, men fullt ut 'kvinne'.
Forholdet mellom proporsjonene er ikke hierarkisk, men harmonisk: styrke overskygger ikke sårbarhet, men støtter den. Mannen og kvinnen definerer hverandre gjensidig, og finner mening bare i relasjonen som forener dem. Verket blir dermed en visuell metafor for kjærlighetsforståelsen, sett på som en balanse mellom tilstedeværelse og frihet, mellom beskyttelse og respekt.
Den nattlige bakgrunnen, krysset av vannreflekser og en svevende måne, styrker følelsen av intimitet og emosjonell stillhet. Det er et mentalt rom mer enn et virkelig sted, et sted hvor dialogen ikke er basert på ord, men på nærvær, tillit og lytting.
Å vente blir dermed tiden for forståelse, det sårbare rommet hvor to vesener gjenkjenner hverandre uten behov for å eie hverandre.
Oljemaleri på lerret 60x90 cm
Dette verket tar opp det universelle temaet forholdet mellom mann og kvinne gjennom et symbolskt og følelsesladet språk. Komposisjonen domineres av det visuelle dialogen mellom to tilsynelatende motstridende elementer: den kvinnelige figuren, liten og lett, og de mannlige hendene, store og tilstedeværende.
Kvinnen, selv om den er fremstilt i en redusert skala, er skildret i sin fulle essens: ikke skjør, men fullt ut 'kvinne'.
Forholdet mellom proporsjonene er ikke hierarkisk, men harmonisk: styrke overskygger ikke sårbarhet, men støtter den. Mannen og kvinnen definerer hverandre gjensidig, og finner mening bare i relasjonen som forener dem. Verket blir dermed en visuell metafor for kjærlighetsforståelsen, sett på som en balanse mellom tilstedeværelse og frihet, mellom beskyttelse og respekt.
Den nattlige bakgrunnen, krysset av vannreflekser og en svevende måne, styrker følelsen av intimitet og emosjonell stillhet. Det er et mentalt rom mer enn et virkelig sted, et sted hvor dialogen ikke er basert på ord, men på nærvær, tillit og lytting.
Å vente blir dermed tiden for forståelse, det sårbare rommet hvor to vesener gjenkjenner hverandre uten behov for å eie hverandre.
