Renzo Vespignani (1924–2001) - L'Ecclesiaste

Renzo Vespignani (Roma, 19 februar 1924 – Roma, 26 april 2001)

Forkynneren

Kunstnerprøve

Vakker aquaforte og aquatinta som inngår i kartoteket Qohélet eller L'Ecclesiaste: fire aqueforti av Renzo Vespignani, utgitt i oktober–desember 1979 av trykkeren Gabriella Berni og trykt i 50 eksemplarer, hvorav førti nummerert med arabiske sifre og ti med romerske sifre.

Publisert i katalogen til verket Incisoria (Franca May edizioni) på side 153 (se bilder)

Publisert også i Bolaffi, Catalogo della grafica Italiana, bind nr. 10 på side 181 (se bilder)

I 1979 kostet mappen 2.000.000 lire (ca. 1000 euro)

Til auksjonen: bare graveringen, som beskrevet.

Stor kommersiell verdi


Tilhører gruppen av ti eksemplarer i romerske tall, og nøyaktig er det eksemplar nummer VI i Prova d'Artista.

På vannmerket papir med Fabriano-vannmerke nederst til høyre og blindstempel «Renzo Vespignani», alltid nederst til høyre

Dato: utgitt i oktober–desember 1979

Teknikk: etsning og akvatinta

Signert og datert nederst til høyre i blyant: Vespignani ’79

Eksemplarnummer og opplag nederst til venstre: P.A. 6/10 (VI/X)

Med ramme og glass

Dimensjonene til den graverte delen: 320 × 493 mm

Arkstørrelse: 70×50 cm

Rammens dimensjoner: 77x57 cm

Perfekt, i utmerket stand: klar til å legges i samlingen (se bildene)

ADVARSEL:
Det sendes ikke forsendelser til USA fordi det i Italia, på grunn av tollinnføringen, ikke finnes noen fraktfører som tillater å sende varer for privatpersoner.





Renzo Vespignani, i folkeregisteret Lorenzo Vespignani (Roma, 19. februar 1924 – Roma, 26. april 2001), var en italiensk maler, illustratør, scenograf og gravør.

Han ble født i Roma den 19. februar 1924 av Guido Vespignani og Ester Molinari, tipp-tipp-oldebarn av Virginio Vespignani, en berømt arkitekt. Etter farens død, en ansett kirurg og kardiolog, måtte han som ung flytte med moren til det proletariske området Portonaccio, ved siden av nabolaget San Lorenzo, hvor han vokste opp.

Her, under den nazistiske okkupasjonen av hovedstaden, i skjul som mange av hans jevnaldrende, begynte han å tegne, i et forsøk på å gjenskape den grusomme, skitne og patetiske virkeligheten rundt ham: forfallet i byens forstadslandskap, ruinene og murrestene etter bombardementene, dramaet til de utstøtte og hverdagsfattigdommen.

Hans kunst begrenset seg ikke til den rent maleriske opplevelsen; han var illustratør av mange mesterverk. Også viktig var hans scenografiske virke: han arbeidet for «I giorni contati» og «L'assassino» av Elio Petri, «Maratona di danza» og «Le Bassaridi» av Hans Werner Henze, «I sette peccati capitali» og «La madre» av Bertolt Brecht, «Jenufa» av Leoš Janáček. Som gravør produserte han mer enn fire hundre titler i akvaforte, mykgrunn og litografi.

Karriere

Tegning fra 1944 i et foto tatt av Paolo Monti i 1970. Fondo Paolo Monti, BEIC
Han begynte å male under den nazistiske okkupasjonen, skjult hos gravøren Lino Bianchi Barriviera, hans første lærer. Andre viktige referansepunkter som påvirket hans artistiske begynnelse, var Alberto Ziveri og Luigi Bartolini, mens spesielt i hans tidlige malerier virker inntrykket fra ekspresjonistene som George Grosz og Otto Dix tydelig. I 1945 hadde han sin første separatutstilling og begynte å samarbeide med ulike politisk-literære tidsskrifter (Domenica, Folla, Mercurio, La Fiera Letteraria) med tekster, illustrasjoner og satiriske tegninger.

Hans arbeid, mellom ’44 og ’48, beskriver forsøket på en gjenoppbygging av et Italia som var ødelagt av krigen. I 1956 grunnla han, sammen med andre intellektuelle, tidsskriftet Città aperta, som var fokusert på problemene i bykulturen.

I 1961 var han en av vinnerne av Spoleto-prisen; for de utvalgte artistene ble det viet et essay ledsaget av en storformatgjengivelse (svart-hvitt og firefarging) av verkene som ble stilt ut.[1] I 1963 ble et av hans verk utstilt på utstillingen Contemporary Italian Paintings, arrangert i noen australske byer[2]. I 1963–64 utstilte han seg på utstillingen Peintures italiennes d'aujourd'hui, organisert i Midtøsten og i Nord-Afrika[3].

Blant artistene som stod ham nær, nevnes Giuseppe Zigaina (og den såkalte Portonaccio-skolen[4]) og, etter '63, de i gruppen som heter Il pro e il contro[5], som han grunnla sammen med Ugo Attardi, Fernando Farulli, Ennio Calabria, Piero Guccione og Alberto Gianquinto.

Fra 1969 arbeider Vespignani med store maleriske sykluser viet krisen i velstandssamfunnet: Imbarco per Citera (1969), som omhandler den intellektuelle standen involvert i ’68; Album di Famiglia (1971), et polemisk blikk på hans personlige hverdagsliv; Tra due guerre (1973–1975), en uforsonlig analyse av perbenismen og den småborgerlige autoritæren i Italia; Come mosche nel miele (1984) viet Pier Paolo Pasolini. I 1983 blir han bedt om å male drappellonen til august i Palio di Siena, vunnet av Imperiale Contrada della Giraffa. I 1991 stiller han ut i Roma 124 verker, blant dem syklusen Manatthan Transfert[6], en kritikk av den uholdbare eksistensialismen i American way of life.

Han hadde et meget nært forhold til litteraturen. Vespignani illustrerer Boccaccios Decameron, poesi og prosa av Leopardi, Majakovsijs fullstendige verker, Eliots fire kvartetter, Kafkas noveller, Bellis sonetter, Portas dikt, Villons testamente og La Question av Alleg.

I 1999 ble han valgt som president for Accademia Nazionale di San Luca og utnevnt til storoffiser av Ordine al merito della Repubblica italiana.

Personlige utstillinger
1945 Roma, Galleriet «La Margherita».
1946 Roma, Galleriet «L'Obelisco».
1947 Milano, Galleriet «Il Naviglio».
1949 Torino, Galleria "La Bussola".
1953 London, British Council-hovedkvarteret
1955 Boston, "Museum of Fine Arts".
1957 München, «Haus der Kunst».
1958 Los Angeles, Galleria «Landau Gallery».
1964 Roma, Galleri "Il Fante di Spade".
1965 Roma, Galleri 'Il Torcoliere'. Grafikkutstilling.
1966 Milano, Galleri "Bergamini".
1967 Roma, Galleri "Il Fante di Spade".
1969 Ferrara, Palazzo dei Diamanti. Utstiller syklusen "Imbarco per Citera"
1975 Bologna, Galleria D'Arte Moderna. Utstilling av syklusen "Tra due guerre", kuratert av Franco Solmi.
1979 Toronto, Galleria "Madison". Presentasjon av James Purdy.
1982 Roma, Castel Sant'Angelo, antologisk.
1984 Roma, Accademia di Francia di Villa Medici, «Come mosche nel miele» til ære for Pasolini. I katalogen: tekster av Jean Marie Drot, Laura Betti, Lorenza Trucchi, Pier Paolo Pasolini, Renzo Vespignani.
1986 Praha, Nasjonalgalleriet. Utstiller syklusen «Mellom to kriger».
1990 Roma, Palazzo delle Esposizioni. Antologisk utstilling
1999 Cagliari, ExMa, kommunalt senter for kunst og kultur.
Vis post mortem
2011 Cagliari, Utstillingsrom 2+1, overlappinger Renzo Vespignani_Angelo Liberati (i anledning tiårsminnet av dødsfallet).
2011 Roma Galleria Edarcom Europa (i anledning tiårs-jubileet for dødsfallet).
2012 Villa Torlonia Casino dei Principi (i anledning tiårsjubileet for dødsfallet).
Operer i museer
Regionale samlingen for moderne og samtidskunst i Valle d'Aosta ved Gamba-slottet i Cret de Breil i Châtillon med verket: Madonnaro (1962)
Uffizi-galleriet i Firenze med verket i depot og med tegningen Selvportrettet (Gabinetto Disegni e Stampe degli Uffizi).
Det kommunale galleriet for Suzzara-prisen i Suzzara med verkene: Terezin (1982) og West Broadway (1988).
MAGA-museet for moderne og samtidskunst i Gallarate med verket: Rottame (1966).
Det kommunale museet Il Correggio i Correggio
Museo Carandente, Palazzo Collicola - Visuelle kunst i Spoleto
Avellino kunstmuseum med verket: Marta (1982).
Kunstmuseet i Palazzo de'Mayo i Chieti
Costantino Barbella kunstmuseum i Chieti
Museet for Sienas keiserlige Giraffa-contrada med et drappellone eller palio.
Tito Balestra-stiftelsens museum i Longiano
Museo della Scuola Romana i Villa Torlonia di Roma
Sulmonas kommunale museum
Museum Palazzo Ricci, Macerata
MIG. Museo Internazionale della Grafica, Castronuovo Sant'Andrea (PZ)