D'Alessandro - Paragone de' Cavalieri - 1711

I folioformat - rikt illustrert - et av de mest sjeldne og viktigste verkene om ridning
Første utgave av dette svært viktige verket om ridning, om stell av hest, om historien og teknikken i fekting.
La Pietra paragone de’ cavalieri er et mesterverk fra den sene italienske barokken som forener teknisk traktatikk, marinistisk poesi og ridderkultur, og gir et unikt innblikk i den equine verdenen i Kongeriket Napoli. Verket er delt i fem bøker, og behandler ridning, temming, mangfoldet av trenerutstyr (de „circoli seu torni“), og hestens medisin. Alt suppleres av et imponerende ikonografisk apparat: 140 fullsidige kobberstikk, blant annet portretter av napolitanske fektere, rasermerker, Allegoriske figurer, og til og med en neshorn inspirert av Durer."
Teksten ble allerede fra begynnelsen feiret av publikum og hadde stor suksess blant adelige, fektere og forskere innen veterinærvitenskap.
Se også Bibl. generale della scherma, 59-60; Brunet I, 159; D'Afflitto, 212, l'opera «fu ricevuta dal pubblico più tosto con applauso», anche per il ricco apparato iconografico: corredano il testo moltissime illustrazioni di tracciati di maneggio, di animali (compreso il rinocerote [sic!] di dureriana ispirazione), di ritratti dei napoletani illustri nella scherma del suo tempo, sia a cavallo che a mezzo-busto, og et utrolig bredt utvalg av trenser. Huth s. 28. Brunet I, 159. Graesse I, 68.
En kopi til salgs på nettet for EUR 25 000,00

Tilstandsrapport
In-folio (mm 355x225). Bladene generelt meget velbevarte, inkludert antiporta, portrett og frontespizio intakte, samt 140 graveringer, alle intakte og helt innstøpte i blekk.
Fysiologiske brunfarger i teksten, som absolutt ikke er plagsomme.
De 142 graveringene, bortsett fra tittelbladet, er komplette og godt bevarte.
Doble endpapirer fra samme periode (2 + 2), helt velbevarte, med et gammelt håndskrevet exlibris på rettsiden av den første endpappen.
Motplater på opprinnelig dekorert papir. Helt gullkantede og gravert i secco.
Fra side 63 til 73, profesjonell restaurering med tap av enkelte ord i titler og tekst, ingen illustrasjoner involvert.
Den raffinerte samtidige innbinding i full skinn, rikt dekorert med gull. Rygg med seks forhøyede bånd, med tittelen og dekorene innfelt i gull. Forsideillustrasjon som viser «to elegante og edle stridshester» og forfatterens portrett, begge kobberstikk; frontispice urørt, prydet av en stor tresnittfrise.
Eksemplar med hvitt L2-papir korrekt nummerert 47 på framsiden og 48 på baksiden. To billedplater mellom sidene 342 og 345, redaksjonelt nummerert som sider (343-344).
Errata s. (5)-(6) a fronte. Sider 12 og videre. 402; (4).

FULLSTENDIGE TITLER OG FORFATTERE
Prøvesten for ridderne, [.] delt i fem bøker.
I Napoli, Domenico-Antonio Parrino, 1711
Giuseppe D'Alessandro

INNHOLD
Året 1711 publiserte Giuseppe D'Alessandro i Napoli 'La Pietra paragone de' cavalieri', et sammensatt verk som omfatter sonetter, breve og traktater av forskjellig slag. Det idoliserte bildet av hesten, sentrum i et særegent rytter-mikrokosmos, utgjør det koordinerende elementet i samlingen som veksler mellom kjærlighets-sonetter og filosofisk inspirerte rim, som hyller ære og dyder hos de edle firbeinte, traktater om hvordan man bør ta vare på deres 'infermità', og til og med inntrykk av stamme-/merke-tegn for de mest verdifulle rasene i Kongeriket Napoli. I det fargerike bestiariumet i barokkens lyrikk fremstår hesten som et konstant tiltrekkingspunkt, fra sonettene til Marino, Preti, Fontanella, Bruni, helt frem til D'Alessandros noe sene kanzoniere, som tar imot og foreslår moduler og temaer av en poetisk smak nær slutten.

Forfatteren tilhører igjen raden av epigoner til marinismen, som fører poesiens bisarre, stravagante og peregrine trekk til ytterste konsekvenser og forverrer tonene og situasjonene i den tidlige barokken. Han nøyer seg ikke med å beundre det raske og lynende spranget i «corsier volante» (jfr. Ad un cavallo), men han viet også dikt og hymner til salen, til stigbøylen og til sporen. Fascinert av dyrets dynamikk, som er impetuøs og sparkende, knytter han de konvensjonelle metaforene av typen «vind i manen» til den dristige motsigelsen «jordisk flyger» (jfr. Ad un velocissimo e nobile cavallo) for å skildre den ustopplige impulsiviteten i galoppen.

I samsvar med den sene barokke smaken er den emfatiske påstanden som D'Alessandro retter mot den elskede hesten mot slutten av sonetten, og den omfattende avsluttende metaforen: "Il dorso tuo non è se n'un ch'un soglio / Per gli eroi coronati e semidei". Ved siden av verkene inspirert av en utrolig ridelære, finnes det noen kjærlighetssonetter som varierer de vanlige temaene i sekstantens erotiske lirikk med en serie som feirer vakker kvinne til hest, hest holdt tilbake av vakker kvinne, og lignende, men de presenterer banale ordspill: "Moro per donna mora" (jfr. Per una donna mora) hvor de utsøkte uttrykkene i konseptualismen er redusert til stereotyper.

Giuseppe D'Alessandro ble født i 1656 i Pescolanciano (provinsen Campobasso), i «citeriore Aprutio», av hertug Fabio og Isabella Amendola. Etter brorens tidlige død ble han tredje hertug og sjuende baron av feudene Pescolanciano, Carovilli, Castiglione, Pietrabbondante, Civitanova, Civitavecchia. Til disse feudene kom også byene Roccaraso, Castelgiudice og Roccacinquemila, lagt til som medgift av D.'s kone, baronesse A. M. Marchesani, av opprinnelse fra Salerno.