Skulptur, Martirio di S.Giovanni - 30 cm - Steingods






Har 20 års erfaring med å handle kuriositeter, inkludert 15 år hos en ledende fransk forhandler.
| 300 € | ||
|---|---|---|
| 260 € | ||
| 240 € | ||
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 125991 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
Johannes Døperens hode
Skulptur i polykrom leire, Italia, det tjuende århundre (sannsynligvis), italiensk skole
Intens og gripende skulptur av hodet til Johannes Døperen, antakelig utført i løpet av 1800-tallet og tilhørende den italienske skolen, hvor kunstneren konsentrerer hele uttrykkskraften mot helgenens ansikt og gjør det til et kraftig virkemiddel for åndelig og teologisk refleksjon.
Øynene, vendt mot himmelen, utgjør den emosjonelle og konseptuelle kjernen i verket. Øynene synes å være gjennomsyret av en kompleks ambivalens: der leser man samtidig menneskelig frykt for den nært forestående døden og en dyp indre sorg, men også en statisk spenning, nesten et mystisk overgivelse. Det er et blikk som ser ut til å stille spørsmål ved det overhengende rommet, suspendert mellom frykten for henrettelse og bevisstheten om en frelsende skjebne.
Den bevisste tvetydigheten i blikket åpner for flere tolkninger: Ser Johannes kanskje på sin egen morder, den som fastsetter hans jordiske ende, eller på Gud som han gjenforenes med gjennom martyrskapet? Denne tolkningsvekslingen er ikke løst, men bevisst latt være åpen. Spørsmålene blir en integrert del av verkets betydning, som om kunstneren hadde ønsket å involvere betrakteren i en meditasjon over troens dualitet: frykt og håp, kjøtt og ånd, lidelse og forløsning.
Ansiktsformgivningen, preget av en halvt åpen munn og myke men svært uttrykksfulle trekk, forsterker den dramatiske dimensjonen. Stemningen i håret og skjegget, behandlet med en flytende og vibrerende bevegelse, bidrar til å skape en følelse av vitalitet som står i kontrast til dødelighetens tilstand, og styrker ytterligere temaet om overgangen mellom den jordiske verden og den gudommelige.
I sin helhet framstår skulpturen som et verk preget av sterk åndelig introspeksjon, der kunstneren synes å ville gi en synlig form til spenningen i Den Hellige Ånd og kompleksiteten i den kristne troens erfaring. Et verk med stor følelsesmessig intensitet og utførelseskvalitet, tenkt ikke bare for å bli observert, men for å bli kontemplert.
Johannes Døperens hode
Skulptur i polykrom leire, Italia, det tjuende århundre (sannsynligvis), italiensk skole
Intens og gripende skulptur av hodet til Johannes Døperen, antakelig utført i løpet av 1800-tallet og tilhørende den italienske skolen, hvor kunstneren konsentrerer hele uttrykkskraften mot helgenens ansikt og gjør det til et kraftig virkemiddel for åndelig og teologisk refleksjon.
Øynene, vendt mot himmelen, utgjør den emosjonelle og konseptuelle kjernen i verket. Øynene synes å være gjennomsyret av en kompleks ambivalens: der leser man samtidig menneskelig frykt for den nært forestående døden og en dyp indre sorg, men også en statisk spenning, nesten et mystisk overgivelse. Det er et blikk som ser ut til å stille spørsmål ved det overhengende rommet, suspendert mellom frykten for henrettelse og bevisstheten om en frelsende skjebne.
Den bevisste tvetydigheten i blikket åpner for flere tolkninger: Ser Johannes kanskje på sin egen morder, den som fastsetter hans jordiske ende, eller på Gud som han gjenforenes med gjennom martyrskapet? Denne tolkningsvekslingen er ikke løst, men bevisst latt være åpen. Spørsmålene blir en integrert del av verkets betydning, som om kunstneren hadde ønsket å involvere betrakteren i en meditasjon over troens dualitet: frykt og håp, kjøtt og ånd, lidelse og forløsning.
Ansiktsformgivningen, preget av en halvt åpen munn og myke men svært uttrykksfulle trekk, forsterker den dramatiske dimensjonen. Stemningen i håret og skjegget, behandlet med en flytende og vibrerende bevegelse, bidrar til å skape en følelse av vitalitet som står i kontrast til dødelighetens tilstand, og styrker ytterligere temaet om overgangen mellom den jordiske verden og den gudommelige.
I sin helhet framstår skulpturen som et verk preget av sterk åndelig introspeksjon, der kunstneren synes å ville gi en synlig form til spenningen i Den Hellige Ånd og kompleksiteten i den kristne troens erfaring. Et verk med stor følelsesmessig intensitet og utførelseskvalitet, tenkt ikke bare for å bli observert, men for å bli kontemplert.
