Gino Scarpa - L'antigrafico [with original print] - 1974

Gino Scarpa (Venezia 1924 – Oslo 2022), L'antigrafico. Urbino, Edizioni Posterula, 1974. Med en bemerkning av Umbro Apollonio. En kopi med en original etsning av forfatteren. Udgivelse i 230 eksemplarer på papir fra Magnani-godset i Pescia, hvorav to hundre nummerert fra 1 til 200 og tretti, utenfor handelen, fra I til XXX. Vårt eksemplar er nummerert 144/200. Cm 21,5 x 15,5, forlagsinnbundet, sider 39. Etsningen er signert og nummerert av forfatteren, trykket på håndpressene ved Stamperia Posterula. I utmerket stand. Til auksjon uten reserve!

Gino Luigi Ettore Scarpa (Venezia, 8. november 1924 – Oslo, 4. desember 2022) var en italiensk maler, skulptør og illustratør som ble norsk statsborger.

Biografia
Gino Scarpa ble født i Venezia den 8. november 1924 av Silvio og Linda Gaggio. Gino levde de første årene av livet sitt i hjembyen, hvor han studerte arkitektur fra 1945 til 1948. Etter studiene i arkitektur jobbet han i åtte år som fjellguide i Dolomittene mens han underviste i kunsthistorie i Bressanone. I 1958 flyttet han til København, hvor han begynte å vie seg helt til den kunstneriske virksomheten, og han kom til å stille ut verkene sine for første gang i Oslo i 1960; i 1964 var Scarpa derimot i Malmö som grafisk gravørstudent under læreren Bertil Lundberg[1].

I 1970 flyttet Gino permanent til Oslo, og fikk norsk statsborgerskap åtte år senere, i 1978[2].

Etter at det første ekteskapet ble avsluttet, som ble inngått i 1950 i Venezia, giftet han seg i 1970 med sin sekretær Irene Eriksen. I 1977 ble han den første utenlandske kunstneren som fikk statlig norsk inntekt for kunstneriske meritter.

Døde i Oslo den 4. desember 2022[1].

Stil
De første kjente verkene til Scarpa stammer fra 1946, men det var først etter flyttingen til København at han ble en heltidskunstner. De første verkene til Gino Scarpa var abstrakte oljemalerier i blandingsteknikk som, på Oslo-utstillingen i 1960, fikk en kjølig reaksjon fra kritikken, antatt fordi de ble betraktet som fremmede objekter i det norske kunstmiljøet.

Med utviklingen av stilen, gikk den fra et tilsynelatende tilfeldig språk til en tydeligere metode og presisjon, og introduserte i verkene sine nye materialer som plast, polyester og metaller.

Fra og med 1970-tallet ble fargepaletten, som hittil hadde vært begrenset til svart, grått, hvitt og rødt, også utvidet med varme nyanser, og innflytelsene fra renessansen ble tydelige i fargevalgene.

I denne perioden ble også Scarpas interesse for den kvinnelige figuren tydelig, med særlig inspirasjon fra europeisk og norsk mytologi og fokus på den sensuelle og erotiske siden.

I Scarpa-sculpturen bruker han hovedsakelig stål og aluminium, og former abstrakte figurer hvor verkets sentrum er bevegelse og dynamikk.

Når det gjelder illustrasjoner, utviklet Scarpa derimot en teknikk der motivet preges i relief på papiret, som, ved tilsetning av metallfolie, oppnådde ulike lys- og skyggeeffekter[3].