Vincenzo Raimondo - Ballerina






Har mastergrad i film og visuell kunst; erfaren kurator, skribent og forsker.
| 50 € |
|---|
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 127145 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Vincenzo Raimondo original 2026 akrylmaleri på lerret med tittelen Ballerina, 70 × 50 cm, signert Firmato, i god stand.
Beskrivelse fra selgeren
Tittel: Ballerina
Teknikk: Akryl på lerret
Dimensjoner: 50 × 70 cm
En ballerina, fanget i et øyeblikk som ikke er hverken posering eller ren bevegelse. Det er det hengende øyeblikket mellom strevet og nåden, det publikum vanligvis ikke legger merke til fordi de klapper altfor tidlig. Her derimot står hun der, stille, og ser på deg uten å se på deg.
Figuren er redusert til det essensielle: en klar, svart silhuett, nesten grafisk, som blir verkets visuelle senter. Rundt og over den gjør fargene som de vil. Rødt, blått, gult og hvitt beskriver ikke kroppen, men gjennomtrenger den, som om dansen ikke var en fysisk gest, men en følelsesmessig tilstand. Tutuen er ikke en kjole, den er en overflate hvor fargen eksploderer, blir flekkete, feiler og derfor fungerer.
Bakgrunnen, bevisst uregelmessig og vibrerende, tilbyr ikke et bestemt sted. Ingen teater, ingen gjenkjennelig scene. Dette flytter scenen fra den klassiske ideen om ballett til noe mer universelt: disiplin, ensomhet, skjønnheten som oppstår av slit. Eleganse uten sukker på toppen, endelig.
Det er et verk som handler om balanse, men ikke om perfeksjon. Snarere lever det nettopp i asymmetrier, i penselstrøkene som blir synlige, i kontrasten mellom figurens absolutte svarte og den fargerike friheten som omgir den.
Tittel: Ballerina
Teknikk: Akryl på lerret
Dimensjoner: 50 × 70 cm
En ballerina, fanget i et øyeblikk som ikke er hverken posering eller ren bevegelse. Det er det hengende øyeblikket mellom strevet og nåden, det publikum vanligvis ikke legger merke til fordi de klapper altfor tidlig. Her derimot står hun der, stille, og ser på deg uten å se på deg.
Figuren er redusert til det essensielle: en klar, svart silhuett, nesten grafisk, som blir verkets visuelle senter. Rundt og over den gjør fargene som de vil. Rødt, blått, gult og hvitt beskriver ikke kroppen, men gjennomtrenger den, som om dansen ikke var en fysisk gest, men en følelsesmessig tilstand. Tutuen er ikke en kjole, den er en overflate hvor fargen eksploderer, blir flekkete, feiler og derfor fungerer.
Bakgrunnen, bevisst uregelmessig og vibrerende, tilbyr ikke et bestemt sted. Ingen teater, ingen gjenkjennelig scene. Dette flytter scenen fra den klassiske ideen om ballett til noe mer universelt: disiplin, ensomhet, skjønnheten som oppstår av slit. Eleganse uten sukker på toppen, endelig.
Det er et verk som handler om balanse, men ikke om perfeksjon. Snarere lever det nettopp i asymmetrier, i penselstrøkene som blir synlige, i kontrasten mellom figurens absolutte svarte og den fargerike friheten som omgir den.
