Virgilio - Eneide - 1664

DEN BEVITTEDE FIGЈURTE I HØYENDE MID EPENER HÅ GJENNOM KONGS SPLENDØL: EPOS OG MAKT I FRANKRIKE I BAROKKENS TID
Elegant og monumentalt secentinet utgave av Virgilius’ Eneide i fransk heroiske vers som Pierre Perrin har oversatt, trykt i Paris i 1664 av Estienne Loyson. Verket, beriket med forside gravert i kobber og doble kobberbøker utenfor teksten, vitner om full kulturell og politisk tilegnelse av det virgiliske diktet i Ludvig XIVs Frankrike. I en kontekst domineret av monarkisk ideologi og hoffets sentralitet, blir Eneas-figuren – grunnleggerhelt, bærer av sivilisasjon og legitimasjon av dynastiet – et speil av fransk absolutisme. Det billedlige apparatet, med sterk barokk preg, oversetter den klassiske eposen til sceniske, formelle og monumentale bilder, og gir minneboken en stor typografisk og symbolsk prestisje.

MARKEDSVERDI
Illustrerte utgaver av Eneiden i det XVII. århundre, særlig i fransk oversettelse og utstyrt med kobberstikk utenfor teksten, er ettertraktet i det internasjonale markedet for kvaliteten på graveringene, den litterære verdien og den politisk-kulturelle betydningen av verket. Komplette eksemplarer av tavler, i likebinding eller antikk binding, ligger vanligvis i et område mellom 500 og 1.500 euro, med høyere topppunkter for friske kopier, godt bevart og komplette med alle tavlene. Tilstedeværelsen av manglende tavler eller strukturelle feil påvirker verdsettelsen betydelig.

FYSISK BESKRIVELSE OG TILSTAND
Forrest avtegnet med kobbergravering og 11 doble tavler utenfor teksten i kobber. Tekst i to deler med kontinuerlig paginering: s. (2); 16 blad; 456; 10 blad; 240; (2). Forside med typografisk trykk og gravert vignett. Fullslått lærband med gulldecor på ryggen; klemmer og hengsler slitt. Skåldete og rosa flekker mot slutten av kartene. Papir med spredt bruning.
I gamle bøker, med en historisk flerårig livsløp, kan det forekomme enkelte uperfeitsjoner som ikke alltid er oppdaget i beskrivelsen.

FULLT TITTEL OG FORFATER
L’Eneide de Virgile.
Traduite en vers héroïques françois par Pierre Perrin.
Paris, Chez Estienne Loyson, 1664.
Publio Virgilio Marone.

KONTEXT OG BETYDNING
Komponert mellom 29 f.Kr. og 19 f.Kr., Eneiden er det store latinske episke verket i tolv bøker som forteller Eneas’ reise fra Trojas fall til stamfaren Roma sin mytiske grunnleggelse. Verket feirer Romas historiske misjon og legitimerer Augusts makt gjennom en providensiell historiev Nolvelse, og forener myte, religion og politikk.

I det franske XVII-tallet tolkes diktet i en monarkisk og nasjonal nøkkel. Under Ludvig XIV blir klassisk kultur et verktøy for statlig selvisolering: Eneas-figuren, grunnlegger og lovgiver, lar seg assimilere til idealet om en absolutt monark. Dedikasjonen til kardinal Mazarin og oversettelsen til franske heroiske vers registrerer verket som en spesifikk kulturell operasjon: å gjøre den latinske eposen til et symbolsk grunnlag for franisk grandeur.

Illustrasjonsapparatet i tailledouce forsterker denne ideologiske plan. De store doble tavlene – som viser ulykksalige stormer, Trojas fall, Didone, kampene i Lazio – forvandler den virgiliske fortellingen til en sekvens av teaterscener, dynamiske og monumental, typiske for fransk barokkgravering. Bildet begrenser seg ikke til å illustrere, men tolker og teatraliserer teksten, og gjør den til gjenstand for visuell og litterær ettertanke.

BIOGRAFI AV FORFATTERNE
Publio Virgilio Marone (70–19 f.Kr.), født i Mantova, var det største episke diktet i augustæisk tid. Forfatter av Bucoliche og Georgiche, viet han seg til ry og berømmelse med Eneiden, som forble ufullkommen ved hans død. I middelalderen ble han æret som auctor par excellence og i renessansen ble han uovertruffen modell for stilistisk perfeksjon, grunnlaget for europeisk humanistisk utdannelse.

Pierre Perrin (ca. 1620–1675), fransk poet og menneske av brev, var en sentral skikkelse i opprettelsen av det franske lyriske verket og bidro til grunnleggelsen av Académie d’Opéra, en forgjenger til Opéra de Paris. Hans oversettelse av Eneiden til frie versa ble en del av den kulturelle planen om å heve det franske språket ved direkte konfrontasjon med store klassiske modeller, og gjøre Virgilius tilgjengelig for det lærde publikum i Grand Siècle.

TRYKKHISTORIE OG SIRASJON
Utgaven fra 1664 representerer den andre utgaven, revidert og korrigert av forfatteren. Trykt i Paris av Estienne Loyson, inngår den i konteksten av de store illustrerte forlagsforetakene i midten av det sekstende århundre, preget av omfattende bruk av kobberstikk utenfor teksten og en sterk integrasjon mellom tekst og bilde. Kopier har sirkulert blant aristokratiske miljøer, hoffbiblioteker og samlere som setter pris på både den litterære kvaliteten og ikonografisk preg. Verket står i et bredere fenomen med monumentale oversettelser av de latinske klassikerne, som støtter byggingen av fransk kulturell identitet under Ludvig XIV.

BIBLIOGRAFI OG REFERANser
Brunet, Jacques-Charles, Manuel du libraire et de l’amateur de livres, Paris, t. V, s.v. “Virgile”, for de franske utgaver illustrerte på 1600-tallet.
Tchemerzine, Anatole, Bibliographie d’éditions originales et rares d’auteurs français, s.v. Perrin, med referanse til utgavene fra 1664.
Cioranescu, Alexandre, Bibliographie de la littérature française du XVIIe siècle, for forlagskategorien Perrin.
Fumaroli, Marc, L’Âge de l’éloquence, for den kulturelle og retoriske konteksten i det franske klassisisme.
Studier i Virgils mottakelse i Frankrike i Grand Siècle og i episk oversettelse i heroiske vers på 1600-tallet.