Berry Brugman (1915-1996) - Untitled

Vakkert maleri av Berry Brugman i hans karakteristiske ekspresjonistiske stil.

Teknikken er oljemaling på plate, svært tykt påført.

Verket er nylig rengjort, og den originale rammen er restaurert og malt,
i svært god stand!

Wikipedia om Berry Brugman:

Berry Brugman ble født i 1915 i Almelo. Han gikk etter videregående skole til billedkunstakademiet i Arnhem; i 1940 avla han eksamen.

Under krigen kjempet Brugman i slaget om Grebbeberg og satt i Amersfoort-fangenskap. Deretter (1942) drog han til Amsterdam for å videreutvikle seg hos Jos Rovers innen portrett- og modellmaling. Han ønsket også å sammen med andre malere erfare hvordan samtidens kunst den gang utviklet seg. Mestring av håndverket var essensielt for ham.

I 1943 giftet han seg med Janny Brugman-de Vries (Sneek, 28. oktober 1918 – Almelo, 16. mars 2006). Janny var en nederlandsk billedhugger. Hun laget statuer, gipsfigurer og mozaikker til ulike parker og bygninger.

Tvunget av krigforholdene vendte Berry tilbake til Almelo og slo seg ned der som kunstmaler, og han ble medlem av De Twentsche Kunstkring. Etter frigjøringen foretok han studiereiser til blant annet Frankrike, Storbritannia, Italia, Canada og Tyskland. I 1973 ble han medlem av Amsterdamske Kunstnerforening De Stuwing.

I 1984 mott han, sammen med sin kone, Johanna van Buren-kulturprisen fra Stiftelsen Johanna van Buren i Hellendoorn.[3]

Berry Brugman var en ekspresjonist og søkte etter figurative former, samtidig tok arbeidet hans til det abstrakte, men det ble aldri helt abstrakt. Farge var svært viktig i hans arbeid. Hans dypeste inspirasjonskilde var Twents natur. Han hørte til ekspresjonistene som Constant Permeke (School van Sint-Martens-Latem), Charley Toorop (Bergense School), Hendrik Werkman (Groningse Ploeg), Hendrik Chabot (Kunstenaarsgroep R 33) og Charles Eyck (Limburgse School). I tillegg hadde Berry Brugman naturlig en dyp religiøs tilbøyelighet. Han var derfor en religiøs, sosialt engasjert maler hvor menneskets eksistensielle lidelse ble personifisert for ham gjennom lidelsen til Kristus; nok en inspirasjonskilde. Hans temaer var: årstider, landskap, figurer, portretter, religion, krig, sult og blomsterstilleben.