Trevisan Carlo - Idea Primaverile






Har mastergrad i kunst- og kulturformidling med erfaring som galleriassistent.
| 1 € |
|---|
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 127239 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Trevisan Carlos oljemaleri Idea Primaverile (2025) i surrealismen, 36 × 36 cm, 100 g, viser en sentral lampe med en tusenfryd innvendig og tre mindre lamper, og symboliserer fødselen av kreativ tenkning; håndsignert, originalutgave, produsert i Italia.
Beskrivelse fra selgeren
I denne oljemalingen på lerret blander Trevisan den planteverdenen med den industrielle estetikken, og skaper en visuell metafor for fødselen av kreativ tenkning og regenerasjon.
Maleriet domineres av en stor, sentral lyspære som henger i himmelen; inni den blomstrer i stedet for wolframtråden en tusenfryd som stiger opp av en tuft gress. Denne erstatningen antyder at de virkelige «ideene» ikke er bare kunstige, men forankret i naturen og i enkelheten.
Tilstedeværelsen av ytterligere tre mindre lyspærer, som også inneholder margeritter og er plassert på tilsynelatende tilfeldig vis, skaper en visuell rytme som antyder proliferasjon og spredning av tanken.
Motivene flyter i en blå himmel prikket av hvite og myke skyer, typisk for Trevisans stil, som gir verket en dimensjon av letthet og optimisme.
Kunstneren viser en bemerkelsesverdig teknisk dyktighet i gjengivelsen av lyspæreglasset, som oppleves samtidig som blomsten inni skimtes tydelig. Kontrasten mellom metallbasen med gjenger, gjengitt med nesten hyperrealistisk presisjon, og mykheten til de hvite kronbladene, forsterker harmonien mellom menneske og natur.
Påføringen av fargen er ekstremt glatt og jevn, fri for ujevnheter, i samsvar med kunstnerens metafysiske og surrealistiske språk, som har som mål å representere en ren idé snarere enn en virkelig gjenstand.
Paletten domineres av den rolige blåfargen i bakgrunnen, avbrutt av de lyse hvite kronbladene og den gule midten av margeritten, som fungerer som et virkelig «lyspunkt» i komposisjonen.
'Ideer' er en feiring av inspirasjon forstått som en organisk prosess. Her fokuserer Trevisan på intelligensens vitalitet. Margeritten i lyspæren er et visuelt paradoks som inviterer oss til å betrakte innovasjon ikke som noe kaldt eller mekanisk, men som en handling av spontan og vårmessig blomstring.
I denne oljemalingen på lerret blander Trevisan den planteverdenen med den industrielle estetikken, og skaper en visuell metafor for fødselen av kreativ tenkning og regenerasjon.
Maleriet domineres av en stor, sentral lyspære som henger i himmelen; inni den blomstrer i stedet for wolframtråden en tusenfryd som stiger opp av en tuft gress. Denne erstatningen antyder at de virkelige «ideene» ikke er bare kunstige, men forankret i naturen og i enkelheten.
Tilstedeværelsen av ytterligere tre mindre lyspærer, som også inneholder margeritter og er plassert på tilsynelatende tilfeldig vis, skaper en visuell rytme som antyder proliferasjon og spredning av tanken.
Motivene flyter i en blå himmel prikket av hvite og myke skyer, typisk for Trevisans stil, som gir verket en dimensjon av letthet og optimisme.
Kunstneren viser en bemerkelsesverdig teknisk dyktighet i gjengivelsen av lyspæreglasset, som oppleves samtidig som blomsten inni skimtes tydelig. Kontrasten mellom metallbasen med gjenger, gjengitt med nesten hyperrealistisk presisjon, og mykheten til de hvite kronbladene, forsterker harmonien mellom menneske og natur.
Påføringen av fargen er ekstremt glatt og jevn, fri for ujevnheter, i samsvar med kunstnerens metafysiske og surrealistiske språk, som har som mål å representere en ren idé snarere enn en virkelig gjenstand.
Paletten domineres av den rolige blåfargen i bakgrunnen, avbrutt av de lyse hvite kronbladene og den gule midten av margeritten, som fungerer som et virkelig «lyspunkt» i komposisjonen.
'Ideer' er en feiring av inspirasjon forstått som en organisk prosess. Her fokuserer Trevisan på intelligensens vitalitet. Margeritten i lyspæren er et visuelt paradoks som inviterer oss til å betrakte innovasjon ikke som noe kaldt eller mekanisk, men som en handling av spontan og vårmessig blomstring.
