Roberto Mauri (1977) - La casa tra i papaveri

Kunstner: Roberto Mauri
Tittel: Huset blant valmuer
Teknikk: Olje på lerret
Dimensjoner: 30 × 30 cm

Maleriet i olje på lerret (30×30 cm) av Roberto Mauri fremstår som et samtidslandskapsmaleri med sterk fargevirkning og en komposisjon som er grunnleggende, likevel vibrerende.
I sentrum dominerer et bredt felt av valmuer i full blomstring, fremstilt med en intens rødfarge, nesten glødende, som strekker seg over store deler av den nedre og midtre delen av lerretet. Dette røde teppet er ikke jevnt: Kunstneren modulerer fargen med raske og fyldige penselstrøk, og skaper en pulserende tekstur bestående av bittesmå enkelte penselstrøk som fremkaller tusen bølgende kronblader. Rødfargen blir sterkere i områder av rent karmin og demper seg i nyanser mot oransje-brunt eller dypere kremis i skyggene, og formidler en følelse av sommervarme og en eksplosiv livskraft.
Feltet av blomster er avgrenset mot toppen av lerretet av en stripe grønt, skinnende og nesten syrlig, som representerer enger eller i vekst: en knivskarp og komplementær kontrast til den dominerende rødfargen, og skaper en optisk effekt av enestående lysstyrke. Bak denne grønne stripen åpner det seg en fjernere del av dyrket mark, malt i oker-gullaktige nyanser og mykere grønne toner, som antyder dybden og storslåttheten i sletten.
I midten av bildet, isolert og nærmest symbolsk, står et lite tradisjonelt landlig hus, med hvite vegger som har sprekker og et tak av rødbrent teglstein. Bygningen er liten i forhold til landskapets omfang, men får tilstedeværelse gjennom kontrasten med den omkringliggende fargen: det hvite på murveggene reflekterer himmellyset og fungerer som et visuelt hvilested midt i det cromatiske triumfet. Noen få arkitektoniske detaljer – en mørk dør, et lite vindu – er nok til å gi den identitet av en forlatet bondestue, melankolsk og ensom.
På begge sider av huset står to tynne trær, sannsynligvis bjørk eller unge popler, med krone i et skinnende og lyst grønt, nesten smaragdaktig. Bladene antydes med raske og lyse strøk som fanger lyset og skaper et behagelig vertikalt kontrapunkt til feltets horisontalitet.
Himmelen tar opp den øverste delen av komposisjonen og behandles med en dyp, jevn blåfarge, dyp men ikke mørk, prikket av noen få hvite skyer med myke og luftige kanter. Lyset ser ut til å komme fra en høy og usynlig sol, som dominerer scenen jevnt uten å skape tydelige skygger, og gir hele verket en atmosfære av midtsommer i sør, nesten tidsløs.
Kunstverket avslører et malerisk uttrykk som uttrykksfullt og lysende i stil, der den koloristiske følelsen og den umiddelbare visuelle effekten får forrang fremfor deskriptiv realisme. De primære fargene – blått, rødt, grønt – brukes i renhet og beslutsomhet, nesten naiv, men den sikre penselteknikken og den avstemte fordelingen av massene vitner om en moden komposisjonsbevissthet.