Otto Bachmann (1915-1996) - unbekannt

Otto Bachmann (1915 – 1996) ble født i Luzern i et borgerlig, men heller ukonvensjonelt hjem, fullførte en grafikerlære og fant i Max von Moos ved den lokale kunst- og håndverkskole en lærer som tidlig oppdaget og støttet hans begavelse.

Som grafiker i et Zürich-byrå kunne han imidlertid aldri helt venne seg til det, og som følge av dette dro han i tre år rundt i Europa med en liten sirkus, hit og dit. Det var en slags dannelsesreise, og denne stemningsmessig særegne verden har hans kunstneriske virke blitt påvirket av og formet på en varig måte.

Verket er gjennomsyret av et (en)perspektiv hos en ensom vokter – han tilhørte verken en malerskole eller en kunstnergruppe. Mest sannsynlig ville han kunne plassere seg blant den fantastiske realismen fra Wien.

Den som omtaler maleren Otto Bachmann, må imidlertid samtidig også omtale tegneren med samme navn. Gjennombruddet som kunstner kom nettopp som illustratør med tolv store tavler til Goethes Faust, som i 1943 utkom hos Conzett og Huber i Zürich. Senere har han gang på gang beriket og supplert betydningsfulle verk fra verdenslitteraturen med sine blyant-, kull- og litografitegninger. Ved siden av disse illustrasjonene satt han daglig ved staffelien, først i Zürich, fra 1945 i Ascona, hvor han også mottok «Premio Cultura» fra kommunen. Etter hvert kunne han stadig flere utstillinger og museer utrustes med hans bilder, først i Paris, deretter i USA og spesielt suksessfullt i Tyskland.

Gjennom Otto Bachmanns produksjon går temaer som han alltid har blitt opptatt av hele sin karriere: scener fra scenen, sirkuset og karnevals-scenografier, kvinnebilder og akt, figurrike komposisjoner hentet fra mytologi og religion, samt motiver fra dagliglivet. I hans verkskatalog er derimot landskapsbilder, stilleben, selvportretter og menn nesten ikke representert. Han ble fascinert av forvandlingen av personer gjennom masker og kostymer – identitetsovergangen, så å si, som skjer der. Maske ikke som et skjulspill, men som en avkoding av de virkelige forholdene. Dype bilder av scene, sirkus og karneval danner også de temaene som man i dag fortsatt minnes på en sterk måte."