Sylvain Barberot - Suspended spaces

Dette verket er en avstøpning av min byste laget i polyuretanskum og dekket av et sort tekstilforing. Det refererer til italiensk skulptur fra slutten av 1700-tallet. Disse verkene, ofte i marmor, fremstiller kvinnelige kropper fullstendig tilslørt med en forbløffende presisjon.

Et kunstverk er i sin essens en vanitas. Det speiler kunstnerens ønske om å objektivisere seg for å overleve tidens gang og svarer til forfengeligheten i kunstnerens demiurgiske idé. Minnet er ikke statisk; det forblir i framtiden og kan aldri forankres i en evighet. Døden er dens eneste utvei.

Internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien som eksisterer mellom minner og glemsel. Minnet er etter min oppfatning det uunnværlige elementet som binder vår kropp til verden. Likevel, mens vår kultur anstrenger seg på å gravere historien med meisel, prøver jeg å hemme, dekonstruere og til og med slette mitt eget minne. En mektig oppgave er øvelsen i å glemme… Kroppen er bare en støttespiller for dette minnet som den er avhengig av, ja avhengig av det. Den konstruerer, former og forandrer det. Og siden anamnesen på gresk betyr hukommelsens oppstigning, følger jeg den og jakter den for bedre å kunne skille meg fra den.