Max Neumann (1949) - Senza Titolo

Jeg møtte hans verker for mange år siden, i en galleri i Brussel hvor jeg hadde dratt for å lete etter et maleri av Schwontkowski som jeg hadde blitt forelsket i og som fortsatt er her hos meg.
Ma Nueumann, den nye oppdagelsen, hadde jeg hatt i tankene mine
Jeg ble slått av hans ansiktsløse personer, som minnet meg om Bacon, med de uendelige ensomhetene og eksistensvekt som ingen andre enn ham hadde klart å representere.
Da begynte jeg å søke etter ham i de ulike-auksjonene fra den perioden og jeg ble trollbundet av en magnifikk Carta Bruna malt med hans typiske farger som av og til eksploderte i lys og materie som bare representerer seg selv.
Atipisk, som nesten alle Verker jeg eier....
Veldig vakker.