Szilard Banyi - Pietá

Navn: - Szilard Banyi, ungarsk, født i Romania og bosatt i Tyskland fra 2021
Tittel på verk; Tehnique- Olje- og kull på papir
Dimensjoner: 90x70 cm
Signatur: ja, i venstre hjørne
Trykk: Ikke tilgjengelig
Proveniens: Nei
Tilstand: Ny
Frakt: Rullet
Årstall: Mars 2026

Hallo alle sammen! Hyggelig å være her. Håper dere kan se verkene mine som en del av meg.
Historien min begynner da jeg var liten, jeg hadde mange problemer i familien min, jeg hadde ikke det så bra, men jeg fant meg selv i kunsten. Første gang jeg merket en tiltrekning til kunst var da jeg så broren min tegne. Jeg var nysgjerrig, jeg var oppmerksom, jeg likte det...
Etter en stund begynte jeg å studere ved kunstskole i Romania, hvor jeg ble uteksaminert.
Vi hadde olimpiader hvert år, jeg ble alltid valgt først til å delta.
Jeg hadde ikke mange utstillinger på grunn av penger, situasjonen var ikke så bra, som jeg nevnte. Men på et tidspunkt, i løpet av videregående, kom jeg over en forening som hjelper unge mennesker med vanskeligheter. Der fikk jeg møte Prins Charles i året 2017, han samarbeidet med den foreningen i Romania. Han inviterte meg til London, meg og noen unge mennesker, til en festival, hvor jeg også laget et maleri som gave til ham. Det var en fantastisk opplevelse! Jeg fikk sjansen til å besøke London og også møte en så vennlig og rolig mann. Så jeg håper dere har blitt kjent med meg mest mulig. mine verk representerer mennesker, natur, i en samtidsstil.

Pietà

- Maleriet er laget med oljemaling og kull på kraftig papir. Jeg ble inspirert av en veldig kjent skulptur laget av Ippolito Scalza i 1579, under samme navn.

Også maleriet er en personlig tolkning av den tidløse Pietà, tilnærmet gjennom et samtidsvisuelt språk som balanserer struktur og oppløsning. Figurene trer fram fra en tilbakeholden, nærmest skjør palett, der dempede gråtoner og jordfarger fremkaller en følelse av stillhet og suspendert tid.

I stedet for å strebe etter anatomisk perfeksjon, fokuserte jeg på følelsesmessig tyngde — den stille spenningen mellom tilstedeværelse og fravær, mellom den fysiske kroppen og dens falmende avtrykk. Komposisjonen er bevisst etterlatt delvis uløst, slik at betrakteren kan tre inn i maleriet og fullføre det gjennom sin egen persepsjon.

Subtile røde gesturer avbryter den rolige overflaten, og fungerer som både et symbolsk og visuelt pulssignal — et spor av liv, offer og minne. Disse aksentene er ikke beskrivende, men suggestive, og leder øyet uten å diktere mening.

Penselstrøkene veksler mellom kontrollerte passasjer og rå, utpekte merker, og avslører prosessen som en del av det endelige bildet. På denne måten eksisterer maleriet mellom konstruksjon og erosjon, og gjentar sårbarheten til emnet det representerer.

Dette verket er ikke en gjengivelse av et klassisk bilde, men en meditasjon over det — en refleksjon over tap, ømhet og det vedvarende menneskelige behovet for å holde fast og slippe taket.