Paolo Fedeli - Parigi di notte

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på Kunstinstituttet i Siena og oppnådde diplomet som Mester i Kunst. Han har arrangert tallrike separatutstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet i Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange flere. Han er representert i flere Permanente utstillinger. Verkene hans finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet har blitt omtalt i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og aviser. Han har deltatt i de største nasjonale gruppeutstillingene og fått viktige sitater og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han vunnet hele ett hundre og syttiseks førstepriser i malerkonkurranser. Paolo Fedeli er naturens gåtefulle bard.

DET SIER DE OM HAM:

Paolo Fedeli er en maler med absolutte eleganse. en forteller av usannsynlige og ukjennelige hendelser, av spørsmål uten svar.
Hans ferd mellom Toscana og den anonyme metropolen i en vestlig verden som er vår tids vestlige samfunn, hvor alle arkitektoniske panoramer ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Som også for øvrig forandringen av hans språk. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom låver, åser, klare himler, nattlys, glatte veier med fuktighet, de grå påfinner av røykfyllt luft: det finnes aldri levende vesener, som om folk, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, vakten, søvnen, har unngått kunstnerens forestilling, som har ønsket å utelukke fra sin poesi enhver referanse til det sosiale eller nærmere bestemt til verismen. antagelig var den franske poeten Paul Verlaine enig med ham, tatt de nødvendige avstandene mellom ord og farger:
Det er også nødvendig at du ikke velger
dine ord uten noen feil:
intet er mer kjært enn den grå sangen
hvor det usikre forenes med det presise.
Gå så langt unna som mulig fra den dristige skarpsinnet,
fra den grusomme ånd og fra den uren latter;
det får øynene til azurblå til å gråte!
Ta talerøret og vrid halsen på den!
Her er derfor nøkkelen til lesningen av Paolo Fedeli: selvreferentialitet og det overraskende har han erstattet med usikkerhetens vaghet. Hverdagsretorikken og støyen fra dissone stemmer har han erstattet med den hengende stillheten av fraværet. Gjengivelsen av det gjenkjennelige har han erstattet med sangen av visuell poesi.

Paolo Levi