Vincenzio Piazza - Bona Espugnata - 1694





1 € |
|---|
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 131699 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Vincenzio Piazza er forfatter og illustratør av Bona Espugnata, første italienske utgave fra 1694, innbundet i pergament, 303 sider med 12 kobberstik, utgitt av Stampa di Corte di Parma.
Beskrivelse fra selgeren
I 8° piccolo (mm 173x115); pp.. xvi, 303, (1 bianca), med 12 tavole f.t. gravert i kobber som viser scener fra diktet.
La Bona Espugnata: et mesterverk i sekstenhundretallets epikk.
Denne viktige første utgave i ottava-form feirer en av ordenens mest betydningsfulle bragder, Ordenen Santo Stefano: erobringen av den algeriske byen Bona, som fant sted i 1609. Ekspedisjonen, der 200 ryttere og 2 000 infanterister deltok, ble igangsatt for å hevne blodet til brorskapets medlemmer som falt for korsarene. Ordenen, grunnlagt i 1562 av Cosimo I de' Medici, utgjorde på den tiden et forsvarsbastion mot Toscanas kyster mot piratraidene.
Verket er ikke bare et historisk dokument, men et litterært høydepunkt som gjorde det mulig for forfatteren, Vincenzo Piazza (1670-1745), å bli tatt opp i rangene til Accademia della Crusca.
Suksessen var så stor at det måtte trykkes i flere opplag, med kritikken — representert ved Belloni — som roste dens strukturelle balanse, stilens klarhet og evnen til å holde interessen levende uten å overdrive med unødvendige digresjoner.
Detaljer om exemplaret og det ikonografiske apparatet:
Bindet fremstår i solid full vellum fra samtiden, med lette tidstegn som ikke undergraver fascinasjonen.
Det dekorative opplegget ble tillagt enestående mestre, etter tegning av Mauro Oddi (elev av Pietro da Cortona). Tavlene bærer signaturen til den flamske Arnold V. Westerhout og den berømte pariseren Nicola Dorigny.
Exemplaret er samlet sett godt, men viser noen lette bladflekker og minimale mangler i bindingen, komplett med både antiporta illustrata og forfatterportrettet. Spredte spor av falmet trykk ved de nedre margene på enkelte få sider.
Verket er oppført i de viktigste bibliografier: Belloni (s. 207), BL 17th Italian (II, 681), Graesse (V, 279), Olschki (18617), Piantanida (2834) og Quadrio (VI, p. 690).
I 8° piccolo (mm 173x115); pp.. xvi, 303, (1 bianca), med 12 tavole f.t. gravert i kobber som viser scener fra diktet.
La Bona Espugnata: et mesterverk i sekstenhundretallets epikk.
Denne viktige første utgave i ottava-form feirer en av ordenens mest betydningsfulle bragder, Ordenen Santo Stefano: erobringen av den algeriske byen Bona, som fant sted i 1609. Ekspedisjonen, der 200 ryttere og 2 000 infanterister deltok, ble igangsatt for å hevne blodet til brorskapets medlemmer som falt for korsarene. Ordenen, grunnlagt i 1562 av Cosimo I de' Medici, utgjorde på den tiden et forsvarsbastion mot Toscanas kyster mot piratraidene.
Verket er ikke bare et historisk dokument, men et litterært høydepunkt som gjorde det mulig for forfatteren, Vincenzo Piazza (1670-1745), å bli tatt opp i rangene til Accademia della Crusca.
Suksessen var så stor at det måtte trykkes i flere opplag, med kritikken — representert ved Belloni — som roste dens strukturelle balanse, stilens klarhet og evnen til å holde interessen levende uten å overdrive med unødvendige digresjoner.
Detaljer om exemplaret og det ikonografiske apparatet:
Bindet fremstår i solid full vellum fra samtiden, med lette tidstegn som ikke undergraver fascinasjonen.
Det dekorative opplegget ble tillagt enestående mestre, etter tegning av Mauro Oddi (elev av Pietro da Cortona). Tavlene bærer signaturen til den flamske Arnold V. Westerhout og den berømte pariseren Nicola Dorigny.
Exemplaret er samlet sett godt, men viser noen lette bladflekker og minimale mangler i bindingen, komplett med både antiporta illustrata og forfatterportrettet. Spredte spor av falmet trykk ved de nedre margene på enkelte få sider.
Verket er oppført i de viktigste bibliografier: Belloni (s. 207), BL 17th Italian (II, 681), Graesse (V, 279), Olschki (18617), Piantanida (2834) og Quadrio (VI, p. 690).

