Baptiste Laurent - Vagues Pattern

"Vage mønster", 110x110cm, XL, akryl på papir, 2018.
Signert bakpå. Solgt uten ramme, sendt rullet.

Bio kunstner/
Baptiste Laurent (1980, Nantes) er en billedkunstner som bor og arbeider i Madrid og Paris.
Han har stilt ut ved ulike kunst- og kultursinstitusjoner, blant annet Institut français de Madrid, Le Palais de Tokyo, Galeria La Caja, Esquina Nua, Espacio Seara, Gazzambo Gallery, Alliance française, Museo Nacional de Antropología, Galeria FL.
Hans tradisjonelle medium er maleri, men han arbeider også med skulptur og utvikler prosjekter med en sterk litterær, sosial og antropologisk komponent.
I sine siste publikasjoner og utstillinger, "Conversaciones y puñetazos", "Mauvaises Tournures", "Bajo el Mismo Mar" og "Exit", har han gjentatte ganger eksperimentert med kollaborativt kreativt arbeid med andre visuelle kunstnere og litterære forfattere.
Som en anti-akademisk og økologisk-utforskende kunstner liker han å synkretisere maleriske stiler, og veksler mellom neo-figurativ fortelling, grafisk maleri og ekspresjonistisk abstraksjon.
Grunnlegger av det delte studioet 'Latolier' i Madrid-bydelen Usera, leder han et dynamisk fellesskap av spanske og internasjonale visuelle kunstnere

Série Exit/
Exit er en serie plastiske verk og en bok som har vært gjenstand for tre utstillinger, ved Alliance Française de Madrid, Museo Antropológico de Madrid og Gazzambo Gallery i 2018 og 2019.
Balansert mellom malerier og skulpturer, er Exit-serien et malerisk og imaginært tilsvar til migrantens reise, eksil og endelige suksess.
Skulpturene ble laget rundt et verksted ved Museo Antropológico de Madrid, i samarbeid med senegalesiske innvandrere i Madrid. Mame Mbaye (en av deltakerne i dette verkstedet), en gatehandler, døde av hjerteinfarkt mens han ble jaget gjennom Madrids gater av politiet.
Denne tragiske hendelsen utløste et folkelig opprør i Lavapiés-området.
Som en hyllest til Mame Mbaye viser serien til samlingen av gipsavstøpninger av urfolks ansikter utstilt i antropologimuseet.
Denne konfrontasjonen står i kontrast til formale fremkallinger av sosialvitenskapelig skulptur, tradisjonell keramisk skulptur, dødemasker, orientalistisk kunst og trofeer.
Effekten av denne blandingen av motstridende virkninger prøver å reflektere paradoksene i mottakelsen av flyktninger i Europa.
Uten den rigor som kjennetegner antropologens eller vitenskapsmennens tilnærming, men iherdig etterligning av deres prosesser, er målet å skissere et subjektivt utvalg av de nye menneskelige figurene som lever i Europa