E. Pérez Lezcano - “Tocar para Olvidar” XL (No Reserve)






Har en bachelorgrad i kunsthistorie og en mastergrad i kunst- og kulturledelse.
5 € |
|---|
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 131562 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Originalt akrylmaleri på lerret av E. Pérez Lezcano med titteln “Tocar para Olvidar” XL, kubistisk flerfärgad porträtt, 100 × 70 cm, 2026, håndsignert autentisitetssertifikat inkludert, sendt uinramet og rullet i rigid papprør.
Beskrivelse fra selgeren
“Å Spille for å Glemme”
Artista: opprinnelige verket av kunstneren E. Pérez Lezcano
Teknikk: Akrylmaleri på lerret
Dimensjoner: 70x100 cm
Presentasjon: Verket sendes uten ramme, nøye emballert i et stivt papprør for maksimal beskyttelse.
COA: Inkluderer autentisitetssertifikat signert for hånd av kunstneren.
I dette verket blir kubismen et middel for å oversette en følelsesmessig opplevelse. Figuren av musikeren trer fram som en konstruksjon av plan som dissekerer og omorganiserer kroppen og ansiktet, og tillater en simultan lesning av ulike fasetter ved subjektet. Det finnes ikke et eneste perspektiv, men en overlapp av blikk som avslører en indre tilstand.
Gitaren fungerer som et strukturelt og symbolsk sentrum. Den er ikke bare et instrument, men en utvidelse av selve kroppen, en kanal gjennom hvilken følelsen artikuleres. Geste av å spille presenteres ikke som handling, men som nødvendighet: en måte å bearbeide det som ikke kan sies.
Elementene i omgivelsene, som vinen eller bordet, fungerer ikke som enkle tilbehør, men som forankringer av hverdagen som kontrasterer med øyeblikkets intensitet. Denne spenningen mellom det intime og det ordinære forsterker følelsen av en scene i suspensjon, der tiden ser ut til å utvide seg.
Fargene forsterker dette følelsesmessige klimaet. De varme nyansene, fulle av energi, lever side om side med områder som er kjøligere og stabiliserer komposisjonen, og skaper en dynamisk balanse som holder bildet oppe. Denne kromatiske forbindelsen fungerer som et visuelt tilsvarende lydens rytme, pause og resonans.
“Å Spille for å Glemme” beskriver ikke en musiker, men en tilstand av introspeksjon. I denne fragmenteringen slutter kubismen å være en utelukkende formell struktur og blir et språk som uttrykker det usynlige: forsøket på å transformere følelsen til lyd og lyden til stillhet.
“Å Spille for å Glemme”
Artista: opprinnelige verket av kunstneren E. Pérez Lezcano
Teknikk: Akrylmaleri på lerret
Dimensjoner: 70x100 cm
Presentasjon: Verket sendes uten ramme, nøye emballert i et stivt papprør for maksimal beskyttelse.
COA: Inkluderer autentisitetssertifikat signert for hånd av kunstneren.
I dette verket blir kubismen et middel for å oversette en følelsesmessig opplevelse. Figuren av musikeren trer fram som en konstruksjon av plan som dissekerer og omorganiserer kroppen og ansiktet, og tillater en simultan lesning av ulike fasetter ved subjektet. Det finnes ikke et eneste perspektiv, men en overlapp av blikk som avslører en indre tilstand.
Gitaren fungerer som et strukturelt og symbolsk sentrum. Den er ikke bare et instrument, men en utvidelse av selve kroppen, en kanal gjennom hvilken følelsen artikuleres. Geste av å spille presenteres ikke som handling, men som nødvendighet: en måte å bearbeide det som ikke kan sies.
Elementene i omgivelsene, som vinen eller bordet, fungerer ikke som enkle tilbehør, men som forankringer av hverdagen som kontrasterer med øyeblikkets intensitet. Denne spenningen mellom det intime og det ordinære forsterker følelsen av en scene i suspensjon, der tiden ser ut til å utvide seg.
Fargene forsterker dette følelsesmessige klimaet. De varme nyansene, fulle av energi, lever side om side med områder som er kjøligere og stabiliserer komposisjonen, og skaper en dynamisk balanse som holder bildet oppe. Denne kromatiske forbindelsen fungerer som et visuelt tilsvarende lydens rytme, pause og resonans.
“Å Spille for å Glemme” beskriver ikke en musiker, men en tilstand av introspeksjon. I denne fragmenteringen slutter kubismen å være en utelukkende formell struktur og blir et språk som uttrykker det usynlige: forsøket på å transformere følelsen til lyd og lyden til stillhet.
