Sylvain Barberot - Echo

«Echo» er et av verkene i en serie kalt «epitaf». De er en poetisk måte å omfavne døden på med poesi ved å velge et ord som er utvalgt for å sublimere den. Graveringen er opphøyd i 22 karat gull som en påminnelse om dødeikonografien. Og om steinen kunne være jordens ekko langs en rygglinje? Våre døde er ekko vi er talerør for. Vi bærer dem med oss, og i kjødet er vi bare forlengelser av deres tidligere eksistens, som et stille ekko.

Internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien mellom minne og glemsel.
Minnet er etter min oppfatning det uunnværlige elementet som binder kroppen vår til verden. Imidlertid, mens kulturen vår prøver å gravere historien med meisel, anstrenger jeg meg for å undertrykke, dekonstruere og til og med viske ut min egen hukommelse. En omfattende øvelse i å glemme…
Kroppen er bare støtten for denne hukommelsen som den er avhengig av, ja, den trenger den. Den bygger den, former den og forvandler den. Og hvis anamnesen på gresk betyr minnets tilbakevending, så jager jeg den for å kunne frigjøre meg fra den.