Hervé Guibert - Photographies - 1993

Rar utgave av denne fotoboken av Hervé Guibert (1955 – 1991), utgitt posthumt i 1993, nesten umulig å finne på nettet i god stand. 132 sider og over hundre svart-hvitt fotografier, svært vakker svart avistrykkbinding med tittel presset i hevet/grov ton i omslaget og hvite bokstaver på baksiden, innbundet med illustrert omslag. I utmerket stand, nærmest som ny.

Hervé Guibert (1955–1991), forfatter, fotograf, fotokritiker i Le Monde fra 22 år, Hervé Guibert døde av AIDS, 36 år gammel. I 2011 arrangerer Maison Européenne de la Photographie den første store retrospektiv av Hervé Guiberts fotokunst: "Sine fotografier, samtidig minimalistiske og gripende, vever en visuell poesi som er unik, hvor det intime møter det universelle. I hans verk står det synlige ved siden av det usynlige, og hvert skygge miste. Guiberts arbeid, selv om det er nært personlig, utforsker universelle temaer som kjærlighet, ensomhet, sykdom og død. Diagnostisert som seropositiv i 1988, brukte han sin kunst til å uttrykke sin kamp og refleksjoner om menneskets tilstand. Hervé Guibert, forfatter, fotograf og sensitiv vitne til sin tid, gjorde hvert bilde til et vindu inn til hans indre univers. Dine fotografier, både minimalistiske og gripende, vever en unik visuell poesi, hvor det intime møter det universelle. I hans verk står det synlige ved siden av det usynlige, og hvert mørke blir en invitasjon til å reflektere over livets skjøthet. Guiberts arbeid tilhører en tradisjon som verdsetter imperfeksjon og det forgjengelige. Han fant skjønnhet i enkle detaljer: et slitt bord, en myk skygge eller et markert rynke. Guibert søkte ikke å imponere. Han inviterte til å betrakte. Hans fotografier inviterer til stille, nesten meditative refleksjoner, hvor hver tilskuere finner et ekko av sine egne erfaringer. Valget om svart-hvitt speiler en filosofi mer enn en estetikk. Den myke lyset, nøkterne komposisjoner og de minutiøse detaljer gir verken hans verk en meditativ dybde. Guibert søkte ikke kunstferdighet. Han avslørte en rå og ofte gripende sannhet gjennom sitt objektiv". (MICHAEL TIMSIT, https://magazine-acumen.com/photographie/herve-guibert-photographie/)

Hos Guibert har livet og verket alltid vært forbundet. Både "jeg"-et var hans råstoff, hans eksperimentelle mark. Selvfølgelig, blant disse svart-hvitt bildene, badet i delikate lys, finnes det mange selvportretter. Men Hervé Guibert skjuler seg mer enn han åpner seg: den gravende blikket trekker seg tilbake, silhuetten er ofte uskarp. Det er hans andre bilder som taler mer om ham. Som forfatteren slik han ser seg selv, med et arbeidsbord, en skrivemaskin, et bibliotek. Og den romantiske drømmeren han er: åpne bøker, gjennomsiktige glasskuler, blomster, dukker danner et melankolsk univers, hvor gjenstandene bærer ofte morbide symboler. Av et altfor hvitt laken, av en myggnetting, liker Guibert å lage et shroud med prekognitive toner. Men det store spørsmålet som går igjen i hele Guiberts fotografiske arbeid er innslaget av intimitet. Med fotografier tatt et øyeblikk eller iscenesatt, snakker han om sitt univers, sin hverdag, sine omgivelser og sine forhold, med en sterk følelsesmessig og nostalgisk ladning. Disse er altså steder (gatene Vaugirard, Moulin Vert, Raymond-Losserand, Santa Catarina, huset på Elba), leiligheter, rom, senger, stoler, biblioteker, arbeidsbord, så mange steder bebodd og trykt på film. Gjenstander fra hverdagen, Mont-Blanc-pen, en gammel Royal skrivemaskin, malerier, bøker, blomster, blir helter i personlige stilleben, øyeblikk hengende mellom det intime og det universelle. Men det er også kropper og ansikter. Foreldre, venner, elskerinner, som foran kameraet blir til personer. I tilfeldig snitt møter man kjente ansikter: Isabelle Adjani, med hvem han hadde et nært forhold, filosofen Michel Foucault, som spilte en vesentlig rolle i hans liv, fotografen Hans-Georg Berger, regissøren Orson Welles, eller regissøren Patrice Chéreau, med hvem han arbeidet. Men også ukjente ansikter som resonnerer følelsesmessig med hans litterære verk: Thierry, T. i hans romaner, kjærligheten i hans liv som han møtte i 1976, eller Vincent, en tenåring på rundt femten år som fascinerer ham, opprinnelsen til romanen Fou de Vincent, og mange andre elskere fotografert før eller etter kjærligheten. Som i sin litterære verk, hvor han er hovedpersonen, går selvportrettet igjen i Guiberts fotografiske arbeid. Med presisjon og narsissisme, han som ønsket å gjennom skaping å opphøye sin eksistens, setter han seg selv i scenen, helt til begynnende tegn på sykdommen, i komposisjoner av klare/mørke kontraster, skygger og solstråler, et tegn på en virkelig sans for lys. Gjennom denne bevegende og fascinerende fotografiske reisen, speil av Guiberts litterære verk, oppdager man en slags dagbok i bilder, som, langt fra enhver kunstnerisk eller formell søken, fanger øyeblikk av virkelighet. (Claire Guillot Le Monde 09. mars 2011)

Eksemplaret i utmerket stand, nærmest som ny. Jeg legger det til i min personlige samling og tar vare på det med største omhu. Afsendelse beskyttet med forsterket emballasje og internasjonal sporing. Ved kjøp av flere gjenstander kan det være mulig med gruppeforsendelse med refusjon av eventuelle overbetalte fraktkostnader via Paypal.

1,1 kg ekskludert emballasje