Barberot Sylvain - suspended spaces

Dette verket er en avstøpning av min byste laget i polyurethanskum og dekket av et svart stofflag. Det refererer til italiensk skulptur fra slutten av 1700-tallet. Disse verkene, ofte i marmor, fremstiller kvinnekropper helt slørede med en forbløffende presisjon.
Et kunstverk er i sin natur en forfengelighet. Det speiler kunstnerens ønske om å objektivisere seg selv for (å) overleve tidens gang og svarer til forfengeligheten i ideen om kunstnerisk demiurg. Hukommelsen er ikke frosset fast, den forblir i å komme uten å noen gang feste seg i et uendelig. Dens forsvinning er dens eneste tilflukt.
Dette verket er ment å henges på veggen.

Internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien som eksisterer mellom hukommelse og glemsel. Hukommelsen er etter min mening den avgjørende elementet som binder vår kropp til verden. Likevel, og i det vår kultur strever med å gravere historien med meisel, anstrenger jeg meg for å hemme, å desstrukturere, ja, å viske ut min egen hukommelse. En vid underlig oppgave dette glemselens øvelse… Kroppen er kun bærer av denne hukommelsen som den er avhengig av, ja nødvendigvis. Den bygger den, modellerer den og forvandler den. Og om anamnesen uttrykkes fra gresk som opptur av minner, så forfølger jeg den for å kunne skille meg fra den.