Sylvain Barberot - Suspended spaces

Dette verket er et støp av mitt bryst som er laget i polyuretanskum og dekket av et svart stoffslør. Det refererer til italiensk skulptur fra slutten av 1700-tallet. Disse verkene, ofte i marmor, fremstiller helt tilslørte kvinnelige kropper med en forbløffende presisjon.
En kunstnerisk verk er i essens en vanitas. Det reflekterer kunstnerens ønske om å gjøre seg til objekt for å overleve tidens tann og svarer til vaniteten i ideen om kunstnerens demiurg. Minne er ikke fastfrosset, det forblir i fremtiden uten å forankre seg i en uendelighet. Dens forsvinning er dens eneste utvei.

Internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien mellom minne og glemsel. Minnet er etter min mening det avgjørende elementet som knytter vår kropp til verden. Imidlertid, og mens vår kultur streber etter å gravere historien med meisel, anstrenger jeg meg for å hemme, dekonstruere og til og med viske ut min egen hukommelse. En enorm virksomhet, øvelsen i å glemme… Kroppen er bare støtten for dette minnet som den er avhengig av, ja, som den trenger. Det bygger den, former den og forvandler den. Og hvis anamnesen kan oversettes fra gresk som erindringens oppstigning, så følger det at jeg jager den for å kunne skille meg fra den.