Paolo Fedeli - Manhattan

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på kunstinstituttet i Siena og fikk diploma som Mester i Kunst. Han har hatt en rekke separatutstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange andre. Han er til stede i flere Permanente Utstillinger. Verkene hans finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet er blitt omtalt i nasjonale og internasjonale magasiner og aviser. Han har deltatt i de største nasjonale kollektive kunstutstillinger og oppnådde viktige sitasjoner og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han vunnet hele hundre og sekst-seks førstepriser i malerkonkurranser Paolo Fedeli er en urgammel forteller av naturen.

SIER DE OM HAN:

Paolo Fedeli er en maler av absolutt eleganse, forteller av usannsynlige og ukjennelige hendelser, av spørsmål uten svar.
Hans vandring mellom Toscana og den anonyme metropolen i en vestlig samtid hvor alle arkitektoniske landskap ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Som om språket hans endrer seg også. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom murhusene, åsene, klare himler, nattlige lys, de fuktige, glansete gater, de røykfylte atmosfærer – det finnes aldri levende vesener, som om folk, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, vakten, søvnen, har undgått kunstnerens fantasi, som har ønsket å ekskludere enhver referanse til det sosiale fra sin poetikk eller, bedre sagt, til virkelighetsnærhet. Kanskje den franske poeten Paul Verlaine hadde vært enig med ham, med nødvendige avstander mellom ord og farger:
Det er nødvendig også at du ikke velger
dine ord uten noen feil:
inntil ingenting er mer kjært enn den grå sangen
hvor det usikre møter det presise.
Gå så langt bort som mulig fra den mordbrukende vittigheten,
fra den grusomme ånds kraft og fra den uren latter;
det får øynene til himmelblå til å gråte!
Ta veltalen og vreng den!
Dette er derfor lesemåten for Paolo Fedeli: selv-referansialitet og det overraskende, har han erstattet med tvetydigheten i det usikre. Retorikken av hverdagen og bråket av stemmer som ikke stemmer, har han erstattet med stillheten som ligger i fraværet. Skildringen av det gjenkjennelige har han erstattet med å oppnå poesien i et visuelt høytiden.

Paolo Levi