Baptiste Laurent - Pieds noirs

"Pieds noirs", 50x50cm, akryl på papir, 2017.
Signert på baksiden. Solgt uinnrammet, sendt rullet.

Bio kunstner/
Baptiste Laurent (1980, Nantes) er en billedkunstner som lever og jobber
i Madrid og Paris.
Han har stilt ut ved ulike kunst- og kulturelle institusjoner,
inkludert Institut Français de Madrid, Le Palais de Tokyo, Galeria
La Caja, Esquina Nua, Espacio Seara, Gazzambo Gallery, Alliance
française, Museo Nacional de Antropología, Galeria FL.
Hans tradisjonelle medium er maleri, men han arbeider også i skulptur
og utvikler prosjekter med en sterk litterær, sosial og
antropologisk komponent.
I sine nyeste publikasjoner og utstillinger, «Conversaciones y
puñetazos», «Mauvaises Tournures», «Bajo el Mismo Mar» og «Exit»,
har han gjentatte ganger eksperimentert med samarbeidende kreativt arbeid
med andre visuelle kunstnere og litterære forfattere.
Som en anti-akademisk og eklektisk kunstner liker han å synkretisere
maleriske stiler, svingende mellom ny-figuratisk fortellende, grafisk
maleri og ekspresjonistisk abstraksjon.
Gründer av det delte studiomiljøet 'Latolier' i Madrids Usera-distrikt,
leder han et dynamisk fellesskap av spanske og internasjonale visuelle
kunstnere

Série Exit/
Exit er en serie av plastiskeverk og en bok som har vært gjenstand for tre utstillinger, ved Alliance
Française de Madrid, Museo Antropológico de
Madrid og Gazzambo Gallery i 2018 og 2019.
Balansert mellom malerier og skulpturer, er Exit-serien en malerisk og imaginær beretning om migrantens reise, eksil og endelige suksess.
Skulpturene ble laget rundt et verksted ved
Museo Antropológico de Madrid, i samarbeid
med senegalesiske innvandrere i Madrid. Mame
Mbaye (en av deltakerne i dette verkstedet), en
gate-selger, døde av hjerteinfarkt mens han ble jaget gjennom gatene i Madrid av politiet.
Denne tragiske hendelsen utløste en folkelig revolt i Lavapiés-kvarteret.
Som en hyllest til Mame Mbaye refererer serien til samlingen av gipsavstøp av urfolks ansikter
utstilt i Antropologimuseet. Denne
konfrontasjonen står i kontrast til formelle henvisninger til sosialvitenskapelig skulptur, tradisjonell keramisk
skulptur, dødsmaske, orientalistisk kunst og trofeer.
Effekten av denne blandingen av motstridende uttrykk
forsøker å gjenspeile paradoksene i mottakelsen av
flyktninger i Europa.
Uten den presisjon som kjennetegner
antropologens eller vitenskapens tilnærming, men
etterligner deres prosesser, er målet å skissere et subjektivt utvalg av de nye menneskelige skikkelsene som lever i
Europa