Vase - Porselen

Dette er en liten vase med oktagonalt tverrsnitt (eller bynt/blekkkrukke) i hard-porselen, som passer perfekt inn i den store tradisjonen til Porcelaine de Paris (Vieux Paris) mot slutten av Louis XVI-æraen eller helt begynnelsen av Directoire/Empire-tiden (ca. 1790–1805).

Nivået av detalj, veksel av dekor og rikdommen i paletten indikerer et stykke av topp kvalitet, produsert i et førsteklasses parisisk verksted.

1. Stilistisk analyse av dekoren
Dette vases er et utmerket vitne til overgangen mellom XVIII-tallets raffinement og den geometriske strengheten som etablerer seg i begynnelsen av 1800-tallet:

Ansiktene med dekor av "Grisaille" eller "Camaïeu" (Bilder 1 og 4): Disse buketter av roser og blader malt utelukkende i nyanser av svart, grått og sepia i en sirkelrund medaljong er typiske for den neoklassiske smaken mot slutten av XVIII-tallet. Den livlige gule bakgrunnen som omgir medaljongen (ofte kalt "fond jaune serin") var en svært luksuriøs farge og vanskelig å beherske ved glødingen.

Fargesterke ansikter (Fotos 2 og 3): De viser en vaske eller en skål i gull hvorfra en svært fargerik blomsterbukett stiger opp (roser, nelliker). Perlebåndet som henger under vasken og mønstrene med blå felt i hjørnene er direkte reminiks av Louis XVI-stil.

Den øverste delen (den utvendte halsen): Den er prydet med flotte palmetter og stiliserte vinranker malt i svart på en aprikos/salmon bakgrunn, fremhevet med perler. Dette ornamentale repertoaret har sine røtter i antikken (herkulæanske og pompeiske), som var svært populært under Directoire og Empire.

Gullfargingen: Meget til stede, slitt enkelte steder på en helt naturlig måte (noe som bekrefter antikiteten), den understreker kantene av den oktogonale formen og de geometriske frises på bunnen.

2. Forbindelsen til merket "P"
Objektets analyse bekrefter i særdeleshet sporet om malingen under bunnen i brunt. Et så høyt nivå av utførelse på en så komplisert geometrisk form peker sterkt mot noen prestisjetunge parisiske verksteder i denne kritiske perioden:

Sporet "Pinhas" (Jacob Pinhas): Maler og dekoratør aktive på slutten av XVIII–begynnelsen av XIX-tallet, kjent for sine svært raffinerte dekorasjoner, ofte inspirert av naturalistiske motiver og påvirkninger fra Sentral- eller Øst-Europa gjort om til for eliten i Paris. Hans verk kjennetegnes av levende fargetoner (som dette gule eller aprikos) og en miniatyrmessig presisjon i bukettene.

La Courtille-fabrikken (rue de la Fontaine-au-Roi) eller Clignancourt: Disse parisiske verkstedene brukte av og til malte monogrammer eller spesifikke malermerker for deres mest forseggjorte stykker av apparat.

Et uavhengig dekorasjonsverksted: På den tiden vrimlet det av små verksteder for "guldmalere og malere på porselen" i Paris som kjøpte komplekse former i hvitt fra Limoges eller lokale fabrikker, og anvendte deretter disse ekstravagante dekorene med skreddersøm.

3. Tilstand og sjeldenhet
Den generelle bevaringsstanden virker bemerkelsesverdig for et stykke som er mer enn 220 år gammelt. De små slitasjene i gullfargen på de øvre kantene er normale og gir sjarm til porselenen fra den tiden. Finessen i detaljene (de små ulve-tennene i gull, de tynne lisene som ser ut som hår på halsen) gjør dette til et fantastisk samlerobjekt som mycket representerer håndverket til Paris-porselintillverkere i epoken.

Omfanget av verdivurdering
På auksjonsmarkedet og hos antikvariater som spesialiserer seg på området:

Verdivurdering / Laveste estimat (til auksjon): 250 € til 400 €

Markedsverdi / Pris i antikvaregallerier: 500 € til 800 €

Notat om tilordning: Hvis en grundig vurdering i person bekrefter utvetydig signaturen til Jacob Pinhas (eller en ledende fabrikk som Courtille) heller enn en uavhengig maler fra epoken, kan verdien umiddelbart ligge i øvre del av intervallet, eller litt utover på grunn av sjeldenheten av signerte stykker fra denne hånden.