Barberot Sylvain - suspended spaces

Dette verket er en avstøpning av min bust som er laget av polyuretanskum og dekket av et slør av svart stoff. Det refererer til italiensk skulptur fra slutten av 1700-tallet. Disse verkene, ofte i marmor, framstiller kvinnelige kropper fullstendig tilslørte med rystende presisjon.
Et kunstverk er i sin essens en forfengelighet. Det reflekterer kunstnerens ønske om å objektivisere seg for å overleve tidens gang og svarer til forfengeligheten i kunstnerens demiurgiske idé. Minnet er ikke statisk, det forblir i framtiden uten å noen gang å forankre seg i en uendelighet. Dens forsvinning er det eneste virkemiddelet.
Dette verket er til å henges på veggen.

Internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien mellom hukommelse og glemsel. Minnet er etter min mening det uunværlige elementet som binder kroppen vår til verden. Imidlertid, mens vår kultur strever etter å grave historien inn i stein med meisel, streber jeg etter å hemme, dekonstruere, ja til og med viske ut min egen hukommelse. En enorm oppgave er øvelsen i å glemme…
Kroppen er bare støtten for denne hukommelsen som den er avhengig av, ja trenger. Den bygger den, former den og forvandler den. Og hvis anamnesen på gresk betyr tilbakeføring av hukommelsen, så følger jeg den for å kunne skille meg bedre fra den.