Sylvain Barberot - Suspended spaces

Denne verket er et avstøp av min bust som er laget i polyuretanskum og dekket av et svart stoffslør. Den refererer til italiensk skulptur fra slutten av 1700-tallet. Disse verkene, ofte i marmor, fremstiller kvinnelige kropper fullstendig tilslørt med en dramatisk/banebrytende presisjon.
En kunstnerisk verk er i sin essens en forfengelighet. Det reflekterer kunstnerens ønske om å objektivere seg selv for å overleve tidens tann, og svarer på forfengeligheten i ideen om kunstnerens demiurgiske rolle. Minnet er ikke statisk; det er i stadig utvikling og kan aldri forankres i en uendelighet. Dens forsvinning er det eneste utveiene.

Internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien som eksisterer mellom hukommelse og glemsel.
Minnet er etter min mening det uunnværlige elementet som binder kroppen vår til verden. Men mens kulturen vår prøver å gravere historien med meisel, anstrenger jeg meg for å hemme, dekonstrurere eller til og med viske ut min egen hukommelse. En enorm oppgave, øvelsen i å glemme…
Kroppen er bare støtten til denne hukommelsen som den er avhengig av, ja nødvendig. Den bygger den, former den og forvandler den. Og hvis anamnesen på gresk innebærer erindringens gjenopptakelse, så jakter jeg den for bedre å kunne frigjøre meg fra den.