Paolo Fedeli - Manhattan

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på kunstinstituttet i Siena og fikk diplomet som Mester 'Arte. Han har holdt en rekke separatutstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange andre. Han er representert i flere Permanente utstillinger. Verkene hans finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet har blitt anmeldt i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og aviser. Han har deltaket i de største nasjonale kollektive kunstutstillinger og mottatt viktige sitater og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han vunnet hele hundre og syttifire Førstepriser i malerikonkurranser. Paolo Fedeli er naturens gåtefulle skald.

DICONO DI LUI:

Paolo Fedeli er en maler med absolutt eleganse. forteller om usannsynlige og ukjennelige hendelser, spørsmål uten svar.
Hans vandringer mellom Toscana og den anonyme metropolen i en vestlig samtid, hvor alle arkitektoniske panoramaer ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende på oss. Som ellers endringen i hans språk. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom gårder, åser, klare himler, nattelys, gateflater fulle av fuktighet, de gråsvarte atmosfærer av røyk: det finnes aldri levende vesener, som om folket, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, våkenheten, søvnen, har unngått kunstnerens forestilling, som har ønsket å utelukke fra sin poesi enhver referanse til sosiale forhold eller, mer presist, til verismen. Kanskje den franske poeten Paul Verlaine var enig med ham, tatt nødvendige avstander mellom ord og farger:
Det er også nødvendig at du ikke velger dine ord uten noen feil:
nada er mer kjær enn den grå sangen der det usikre møter det sikre.
Gå så langt som mulig bort fra den dristige skarpsinnet, fra den grusomme ånd og den urene latter; som får øynene til azurblå til å gråte!
Ta retorikken og vrid den rundt halsen!
Her er nøkkelen til tolkningen av Paolo Fedeli: selvreferentialitet og det overraskende har han erstattet med vagheten av det usikre. Retorikken i hverdagen og støyen fra stemmer som ikke passer, har han erstattet med den hengende stillheten av fraværet. Avbildningen av det gjenkjennelige har han erstattet med opphøyelsen av visuelt poesi

Paolo Levi