Sergio Romero - Neon Silence

Dette verket er en del av en nylig billedkunstoppholdende forskning der den automatiske gesten, romlige struktur og symbolsk gjentakelse blir til ett felles visuelt språk. Selv om de ved første øyekast kan virke impulsive eller spontane, vokser hver av dem fram av en obserasjons- og rafineringsprosess som stammer fra et tidligere verk som var vesentlig mer arkitektonisk og presist, utviklet i mange år ved hjelp av tusj, linjeføringtegning og manuell konstruksjon av rommet.

I denne nye serien forsvinner ikke presisjonen: den transformeres.

Linjen opptrer ikke lenger kun som kontinuitet eller struktur, men begynner også å opptre som energi, rytme og fysisk ekspansjon på overflaten. Gesten frigjøres, men et internt organisasjonssystem består fortsatt. Tegnene gjentas, reisene krysser hverandre, spenningene balanseres, og rommet avgrenses av en usynlig arkitektur som bærer hele komposisjonen.

Hvert verk fungerer som et bevissthetskart i bevegelse: lag av minner, impulser, reiser og emosjonelle strukturer som sameksisterer innenfor et og samme plan. Det tilsynelatende kaoset gjennomgås av bevisste beslutninger om tetthet, tomrom, balanse, metning og visuell retning.

Gjentakelsen av rammer, baner, nerveføringer og sirkulære kjerner skaper en egen grammatikk som gjenkjennes i hele serien. Dette handler ikke om tilfeldighet eller ren automatisme, men om en undersøkelse av hvordan man kan oversette tenkning, spenning og sensitivitet til en samtids malerisk skriving.

Akrylmalingen erstatter her deler av den strenge tekniske tegningen med en mer kroppslig og fysisk tilstedeværelse. Verket bygges ikke bare opp: det skjer også. Streken bevarer bevegelsens hukommelse, tiden og den direkte gesten, og opprettholder alltid det samme visuelle signaturen som definerer hele forskningen.

Disse verkene svinger mellom:

dessin og maling,
kontroll og ekspansjon,
arkitektur og automatikk,
skrift og abstraksjon.

Resultatet er en serie som foreslår et eget visuelt språk, der gestual intensitet sameksisterer med en strengt intern struktur og der hver komposisjon fungerer som en direkte forlengelse av et mentalt, følelsesmessig og romlig system i konstant transformasjon.