Sylvain Barberot - Suspended spaces

Dette verket er en avstøpning av min byste laget av polyuretanskum og dekket av et svart stoffslør. Det refererer til italiensk skulptur fra slutten av 1700-tallet. Disse verkene, ofte i marmor, fremstiller helt tilslørte kvinnelige kropper med en slående presisjon.
Et kunstverk er i sin essens en vanitas. Det gjenspeiler kunstnerens ønske om å objektivisere seg for å overleve tiden og svarer til vaniteten i ideen om kunstneren som demiurge. Minnet er ikke fast; det forblir i utvikling og vil aldri forankres i en endelig uendelighet. Dens forsvinning er det eneste utveien.

En internasjonal kunstner hvis arbeid hviler på dikotomien mellom minne og glemsel. Minnet er etter min mening det uunnværlige elementet som binder kroppen vår til verden. Men, og i det vår kultur strever etter å gravere historien med meisel, prøver jeg å hemme, dekonstruere, og til og med slette min egen hukommelse. En enorm oppgave, øvelsen i glemsel… Kroppen er bare støtten for dette minnet som den er avhengig av, ja nødvendig. Den bygger det, former det og forvandler det. Og hvis anamnesen fra gresk betyr erindringens tilbakevending, så følger jeg den for å bedre skille meg fra den.