Maurice Boel (1913-1998) - Het Stoeltje

05
dager
09
timer
11
minutter
13
sekunder
Startbud
€ 1
Ingen reservasjonspris
Ingen bud er lagt inn

Catawiki kjøperbeskyttelse

Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer

Trustpilot 4.4 | 135253 anmeldelser

Vurdert utmerket på Trustpilot.

Het Stoeltje, gouache på papir fra 1949 av Maurice Boel, original i abstrakt ekspresjonisme, interiørscene, signert nederst til høyre, 93 cm høy og 77 cm bred, Belgia, selges med ramme.

KI-assistert oppsummering

Beskrivelse fra selgeren

Et abstrakt, ekspresjonistisk verk av en modell på en stol i kunstnerens atelier.

Gouache på papir.
Signert nederst til høyre: Boel.
Dateret: 49.

Maurice Boel undergikk i studieårene påvirkningen fra Alfred Bastien. Men etter verneplikten satte han seg besluttsomt på ekspresjonismens vei i tråd med Constant Permeke.

Maurice Boel hadde sin første separatutstilling i 1938 i galleriet ‘Studio’ i Oostende. James Ensor, som ellers var kjent for sin kyniske oppførsel overfor unge talenter, insisterte på å skrive innledningen og roste ham til værs.

Han studerte i 1950 og 1951 ved den frie akademien ‘La Grande Chaumière’ i Paris. Han solgte der flere verk til et galleri. Under oppholdet ble han kjent med kunstnere som Hartung, Zadkine, Braque og Fouyiata. Dette var en åpenbaring for ham og utløste en grundig fornyelsesprosess i hans stil. Han forlot figurativen og utviklet seg gradvis mot en geometrisk, lyrisk abstraksjon med bevart farge og rytme. Han løsrev seg fra Permekes påvirkning, ‘lokalfargen’ og det anekdotiske fra hans tidligere verk. Han fant gradvis sin egen stil. Men senere laget han fortsatt neo-figurative arbeider, særlig av landskap i Devon, hans yndede feriebolig.

I 1959 ble han den første laureat av den nederlandske Talens-prisen da den ble utvidet til Belgia. Fra da av fulgte den ene utstillingen etter den andre.

I denne perioden dro han igjen til Spania og tok et språkkurs i Cádiz. Han bosatte seg der med sin kone og laget, i tillegg til sine etsninger og malerier, også spanske små dikt. Senere oppdaget han badestedet Salou, tegnet blant annet ‘Fantastiske ryttere’ (1957) og holdt foredrag om kunstens utvikling. Tilbake i Belgia malte han veggdekorasjoner med abstrakte vertikale striper i Ostend Hotel (1956). Han våget seg på den tredje dimensjon og utformet, på oppdrag av byen Oostende, noen installasjoner, hvorav en ble valgt ut til Expo ’58.

Han dro i 1960 til Italia og hadde en utstilling i Firenze sammen med Anne Dubois. Takket være et stipend fra Ministeriet for Offentlig Utdannelse kunne han i 1961 arbeide i Roma ved Academia Belgica. Der holdt han i juli 1961 en utstilling sammen med Camille De Taye og Jeanne Rucquoi. Senere samme år viser han sine italienske verker i Kursaal i Oostende.

I dette tiåret utviklet det stramme og kjølige verticalismen i hans malerier seg mot bredere striper som ble mer sofistikert gruppert. Under påvirkning av italiensk lys endret han stil og han gikk vekk fra de strengere formene fra 50-tallet. Han integrerte i sine abstrakte komposisjoner rikere og mer subtile fargeskjæringer som speiles i gull- og sølvtoner i bakgrunnen.

Mer og mer utviklet han seg videre mot en lyrisk abstraksjon. Hans verk blir beskrevet som ‘åndelige landskap’, synlige kun for kunstneren. For tilskueren er dette ren abstrakt kunst.

Dens verk har en veloverveid oppbygning med rytmiske vertikale linjer og uregelmessige flater. De er gjennomtenkte og ladet med følelser. Fargespillet i disse vertikalene står i kontrast til en dysterere bakgrunn, hvor man noen ganger får en mer fargerik gest i slag. Han lar seg lede av sin fargefølelse og harmoniske, kontrasterende former, men unngår en beregnet strenghet eller en kald abstraksjon. Han skaper et spill av farger og skygger, eller mer presist, fargede kanter som gir en viss relieff i maleriet. Han oppnår samme effekt med tette mellomrom mellom sine vertikaler. De typiske vertikale linjene med ulike høyder, som faller som jevnt pressede folder over lerretet, blir sammenlignet med teppfotografi eller smale orgelpiper.

Maurice Boel var en del av en ny generasjon malere som Mendelson, Kurt Lewy eller Mig Quinet, som har fått abstrakt malerkunst til å gjenoppstå, etter at en tidligere generasjon abstrakte malere, som Peeters, Joostens, Baugniet, Servranckx eller Donas, hadde avstått fra den.

I 1988 presenterte Oostende Museum for Kunst en retrospektiv av hans verk. I februar 2010 åpnet en ny retrospektiv i de Venetianske Galeriene i Oostende.

Tilstand: verket er i god stand og er innrammet bak glass, og du får det med gratis.

Dette kunstverket vil bli omhyggelig pakket og sendt. Skulle til tross for denne forsiktige innpakking rivningsskade og eventuelle følger oppstå, er dette på ditt ansvar.
Henting er også mulig.

Et abstrakt, ekspresjonistisk verk av en modell på en stol i kunstnerens atelier.

Gouache på papir.
Signert nederst til høyre: Boel.
Dateret: 49.

Maurice Boel undergikk i studieårene påvirkningen fra Alfred Bastien. Men etter verneplikten satte han seg besluttsomt på ekspresjonismens vei i tråd med Constant Permeke.

Maurice Boel hadde sin første separatutstilling i 1938 i galleriet ‘Studio’ i Oostende. James Ensor, som ellers var kjent for sin kyniske oppførsel overfor unge talenter, insisterte på å skrive innledningen og roste ham til værs.

Han studerte i 1950 og 1951 ved den frie akademien ‘La Grande Chaumière’ i Paris. Han solgte der flere verk til et galleri. Under oppholdet ble han kjent med kunstnere som Hartung, Zadkine, Braque og Fouyiata. Dette var en åpenbaring for ham og utløste en grundig fornyelsesprosess i hans stil. Han forlot figurativen og utviklet seg gradvis mot en geometrisk, lyrisk abstraksjon med bevart farge og rytme. Han løsrev seg fra Permekes påvirkning, ‘lokalfargen’ og det anekdotiske fra hans tidligere verk. Han fant gradvis sin egen stil. Men senere laget han fortsatt neo-figurative arbeider, særlig av landskap i Devon, hans yndede feriebolig.

I 1959 ble han den første laureat av den nederlandske Talens-prisen da den ble utvidet til Belgia. Fra da av fulgte den ene utstillingen etter den andre.

I denne perioden dro han igjen til Spania og tok et språkkurs i Cádiz. Han bosatte seg der med sin kone og laget, i tillegg til sine etsninger og malerier, også spanske små dikt. Senere oppdaget han badestedet Salou, tegnet blant annet ‘Fantastiske ryttere’ (1957) og holdt foredrag om kunstens utvikling. Tilbake i Belgia malte han veggdekorasjoner med abstrakte vertikale striper i Ostend Hotel (1956). Han våget seg på den tredje dimensjon og utformet, på oppdrag av byen Oostende, noen installasjoner, hvorav en ble valgt ut til Expo ’58.

Han dro i 1960 til Italia og hadde en utstilling i Firenze sammen med Anne Dubois. Takket være et stipend fra Ministeriet for Offentlig Utdannelse kunne han i 1961 arbeide i Roma ved Academia Belgica. Der holdt han i juli 1961 en utstilling sammen med Camille De Taye og Jeanne Rucquoi. Senere samme år viser han sine italienske verker i Kursaal i Oostende.

I dette tiåret utviklet det stramme og kjølige verticalismen i hans malerier seg mot bredere striper som ble mer sofistikert gruppert. Under påvirkning av italiensk lys endret han stil og han gikk vekk fra de strengere formene fra 50-tallet. Han integrerte i sine abstrakte komposisjoner rikere og mer subtile fargeskjæringer som speiles i gull- og sølvtoner i bakgrunnen.

Mer og mer utviklet han seg videre mot en lyrisk abstraksjon. Hans verk blir beskrevet som ‘åndelige landskap’, synlige kun for kunstneren. For tilskueren er dette ren abstrakt kunst.

Dens verk har en veloverveid oppbygning med rytmiske vertikale linjer og uregelmessige flater. De er gjennomtenkte og ladet med følelser. Fargespillet i disse vertikalene står i kontrast til en dysterere bakgrunn, hvor man noen ganger får en mer fargerik gest i slag. Han lar seg lede av sin fargefølelse og harmoniske, kontrasterende former, men unngår en beregnet strenghet eller en kald abstraksjon. Han skaper et spill av farger og skygger, eller mer presist, fargede kanter som gir en viss relieff i maleriet. Han oppnår samme effekt med tette mellomrom mellom sine vertikaler. De typiske vertikale linjene med ulike høyder, som faller som jevnt pressede folder over lerretet, blir sammenlignet med teppfotografi eller smale orgelpiper.

Maurice Boel var en del av en ny generasjon malere som Mendelson, Kurt Lewy eller Mig Quinet, som har fått abstrakt malerkunst til å gjenoppstå, etter at en tidligere generasjon abstrakte malere, som Peeters, Joostens, Baugniet, Servranckx eller Donas, hadde avstått fra den.

I 1988 presenterte Oostende Museum for Kunst en retrospektiv av hans verk. I februar 2010 åpnet en ny retrospektiv i de Venetianske Galeriene i Oostende.

Tilstand: verket er i god stand og er innrammet bak glass, og du får det med gratis.

Dette kunstverket vil bli omhyggelig pakket og sendt. Skulle til tross for denne forsiktige innpakking rivningsskade og eventuelle følger oppstå, er dette på ditt ansvar.
Henting er også mulig.

Detaljer

Kunstner
Maurice Boel (1913-1998)
Solgt med ramme
Ja
Solgt av
Eier eller forhandler
Utgave
Original
Tittel på kunstverk
Het Stoeltje
Teknikk
Gouache
Signatur
Signert for hånd
Opprinnelsesland
Belgia
År
1949
Tilstand
God tilstand
høyde
93 cm
Width
77 cm
Skildring/tema
Interiør scene
Style
Abstract Expressionism
Periode
1940–1950
Solgt av
NederlandBekreftet
325
Objekter solgt
100%
Privat

Lignende objekter

For deg

Klassisk kunst og impresjonisme