Tijs Dragtsma (1992) - Memory Becomes Dust






Over 10 års erfaring innen kunsthandel og startet eget galleri.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 136024 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Memory Becomes Dust er et originalverk fra 2026 av den nederlandske kunstneren Tijs Dragtsma, et portrett i blandteknikk, signert og selges med ramme, direkte fra kunstneren, 51 × 51 cm.
Beskrivelse fra selgeren
Memory Becomes Dust er et samtidsverk som handler om identitet, tap og skjørheten i det vi bærer inni oss.
Ansiktet løses opp før du rekker å holde det. Én øye gjenstår, fullt ut menneskelig, fortsatt til stede. Resten forlater allerede, fragmenteres inn i stillhet, inn i noe som ikke lengre bærer vekten av en person. Det beveger seg ikke. Likevel er følelsen av avreise uunngåelig.
Ingen maling. Ingen avtrykk. Ingen blekk. Bildet dukker opp fra kontrollert overflateskade på akrylglass, en prosess av fjerning i stedet for tillegg. Hvor overflaten berøres, kommer lyset inn. Hvor den forblir urørt, holder mørket. Ansiktet eksisterer ikke fordi noe ble plassert der, men fordi noe ble tatt vekk.
På avstand leser bildet som et portrett. Monumentalt, stille, den slags bilde som ber om å bli betraktet uten å snakke. Kom nærmere, og overflaten åpner seg til et felt av kontrollerte riper, bevegelige og retningstyrte, som fanger lyset ulikt med hvert skritt. Ansiktet beveger seg mellom nærvær og fravær etter hvert som betrakteren beveger seg.
Memory Becomes Dust handler ikke om digital feil. Det handler om selve minnerens natur. Måten et ansikt vi en gang kjenner kan begynne å oppløses i kantene, fragmentere seg stille mens ett detalj forblir impasselig skarpt. Verket bærer den følelsen uten å forklare den.
Dette verket fortsetter Art with Scratch-serien av Tijs Dragtsma, hvor bilderiet konstrueres gjennom kontrollert overflateskade heller enn pigment eller trykk. Et visuelt språk hvor skade ikke er ødeleggelse, men struktur.
"Hva gjenstår når et ansikt begynner å glemme seg selv."
Om Art with Scratch
Art with Scratch er en samling verk hvor bildet ikke er tegnet, men sluppet løs. Ukledd linje for linje inn i en dyp svart overflate, fremstår hvert verk gjennom utallige presise riper som fanger lyset og bringer form fram av mørket.
Fra avstand virker bildet nesten fotografisk. Kraftfullt, gjenkjennelig og fullt av nærvær. Men på nært hold gir verket etter og deles i tusenvis av individuelle merkepunkt. Fint, sårbart og nesten vektløst. Det som virket solid avslører seg som et delikat nett av linjer, hver enkelt et bevisst gesture, hver essensiell for helheten.
Lys er det som gir dette verket liv. Den svarte overflaten absorberer, mens de ripete linjene reflekterer. Når lyset skifter over overflaten, puster bildet. Fra en vinkel står figuren klart og definert. Fra en annen mykes den, trekker seg tilbake, nesten forsvinner inn i mørket den kom fra. Under en fokusert Spotlight forsterkes kontrasten og bildet tar på seg en skulptural, nesten lysende kvalitet.
Det som gjør dette mediet så fengslende, er dets stille spenning. Handlingen å ripple er direkte og irreversible. Hver linje er en beslutning som ikke kan omgjøres. Likevel er resultatet ikke hardt. Det er intimt, atmosfærisk og levende med bevegelse. Hardhet blir til mykhet. Ødeleggelse blir skapelse. Fravær blir nærvær.
I verk som dette portrettet, er figuren aldri helt fastlåst. Gjennom samspillet mellom linje, lys og skygge skifter bildet med perspektiv og atmosfære. På bestemte øyeblikk ser subjektet ut til å stige frem av det svarte. Andre ganger trekker det seg tilbake, og lar bare et hvisken av form være igjen. Det er i den bevegelsen, mellom synlighet og forsvinning, at verket lever.
Som alle materialer berørt av tid bærer overflaten sitt eget stille liv. Hver ripe inneholder et øyeblikk, et åndedrag, en gest. Sammen danner de ikke bare et bilde, men et nærvær, et nærvær som fortsetter å åpenbare seg med hvert skift i lys.
Om kunstneren
Mitt navn er Tijs Dragtsma, grunnlegger av TD Fine Art Studio.
Som kunstner drives jeg av et konstant ønske om å utforske nye visuelle språk. Jeg ser ikke kunst som en fast stil, men som et utviklende felt av oppdagelse hvor materiale, struktur, lys og følelse møtes.
Arbeidet mitt begynner ofte med et enkelt spørsmål. Hvordan kan et materiale tale på en ny måte. Hvordan kan hardhet bli intimitet. Hvordan kan presisjon skape følelse. Den søken ligger i hjertet av alt jeg skaper.
Innen TD Fine Art Studio tilnærmes hvert verk som sin egen verden, med sin egen logikk, atmosfære og visuell identitet. Noen verk bygges gjennom rytme, gjentakelse og struktur. Andre oppstår gjennom fravær, skygge, refleksjon eller spenning. Det som kobler dem sammen er et felles engasjement for originalitet, klarhet og emosjonelt nærvær.
Jeg er fascinert av kontrast. Mellom styrke og skjørhet. Mellom kontroll og følelse. Mellom det synlige og det som står åpent for tolkning. Mitt mål er ikke bare å lage et bilde, men å skape et verk som holder oppmerksomheten, inviterer til refleksjon og fortsetter å åpenbare seg over tid.
TD Fine Art Studio er rommet hvor disse utforskningene samles. Det er ikke bare et studio, men et utviklende kunstnerisk univers formet av nysgjerrighet, presisjon og ambisjonen om å skape arbeid som føles særegent, målrettet og levende.”
Memory Becomes Dust er et samtidsverk som handler om identitet, tap og skjørheten i det vi bærer inni oss.
Ansiktet løses opp før du rekker å holde det. Én øye gjenstår, fullt ut menneskelig, fortsatt til stede. Resten forlater allerede, fragmenteres inn i stillhet, inn i noe som ikke lengre bærer vekten av en person. Det beveger seg ikke. Likevel er følelsen av avreise uunngåelig.
Ingen maling. Ingen avtrykk. Ingen blekk. Bildet dukker opp fra kontrollert overflateskade på akrylglass, en prosess av fjerning i stedet for tillegg. Hvor overflaten berøres, kommer lyset inn. Hvor den forblir urørt, holder mørket. Ansiktet eksisterer ikke fordi noe ble plassert der, men fordi noe ble tatt vekk.
På avstand leser bildet som et portrett. Monumentalt, stille, den slags bilde som ber om å bli betraktet uten å snakke. Kom nærmere, og overflaten åpner seg til et felt av kontrollerte riper, bevegelige og retningstyrte, som fanger lyset ulikt med hvert skritt. Ansiktet beveger seg mellom nærvær og fravær etter hvert som betrakteren beveger seg.
Memory Becomes Dust handler ikke om digital feil. Det handler om selve minnerens natur. Måten et ansikt vi en gang kjenner kan begynne å oppløses i kantene, fragmentere seg stille mens ett detalj forblir impasselig skarpt. Verket bærer den følelsen uten å forklare den.
Dette verket fortsetter Art with Scratch-serien av Tijs Dragtsma, hvor bilderiet konstrueres gjennom kontrollert overflateskade heller enn pigment eller trykk. Et visuelt språk hvor skade ikke er ødeleggelse, men struktur.
"Hva gjenstår når et ansikt begynner å glemme seg selv."
Om Art with Scratch
Art with Scratch er en samling verk hvor bildet ikke er tegnet, men sluppet løs. Ukledd linje for linje inn i en dyp svart overflate, fremstår hvert verk gjennom utallige presise riper som fanger lyset og bringer form fram av mørket.
Fra avstand virker bildet nesten fotografisk. Kraftfullt, gjenkjennelig og fullt av nærvær. Men på nært hold gir verket etter og deles i tusenvis av individuelle merkepunkt. Fint, sårbart og nesten vektløst. Det som virket solid avslører seg som et delikat nett av linjer, hver enkelt et bevisst gesture, hver essensiell for helheten.
Lys er det som gir dette verket liv. Den svarte overflaten absorberer, mens de ripete linjene reflekterer. Når lyset skifter over overflaten, puster bildet. Fra en vinkel står figuren klart og definert. Fra en annen mykes den, trekker seg tilbake, nesten forsvinner inn i mørket den kom fra. Under en fokusert Spotlight forsterkes kontrasten og bildet tar på seg en skulptural, nesten lysende kvalitet.
Det som gjør dette mediet så fengslende, er dets stille spenning. Handlingen å ripple er direkte og irreversible. Hver linje er en beslutning som ikke kan omgjøres. Likevel er resultatet ikke hardt. Det er intimt, atmosfærisk og levende med bevegelse. Hardhet blir til mykhet. Ødeleggelse blir skapelse. Fravær blir nærvær.
I verk som dette portrettet, er figuren aldri helt fastlåst. Gjennom samspillet mellom linje, lys og skygge skifter bildet med perspektiv og atmosfære. På bestemte øyeblikk ser subjektet ut til å stige frem av det svarte. Andre ganger trekker det seg tilbake, og lar bare et hvisken av form være igjen. Det er i den bevegelsen, mellom synlighet og forsvinning, at verket lever.
Som alle materialer berørt av tid bærer overflaten sitt eget stille liv. Hver ripe inneholder et øyeblikk, et åndedrag, en gest. Sammen danner de ikke bare et bilde, men et nærvær, et nærvær som fortsetter å åpenbare seg med hvert skift i lys.
Om kunstneren
Mitt navn er Tijs Dragtsma, grunnlegger av TD Fine Art Studio.
Som kunstner drives jeg av et konstant ønske om å utforske nye visuelle språk. Jeg ser ikke kunst som en fast stil, men som et utviklende felt av oppdagelse hvor materiale, struktur, lys og følelse møtes.
Arbeidet mitt begynner ofte med et enkelt spørsmål. Hvordan kan et materiale tale på en ny måte. Hvordan kan hardhet bli intimitet. Hvordan kan presisjon skape følelse. Den søken ligger i hjertet av alt jeg skaper.
Innen TD Fine Art Studio tilnærmes hvert verk som sin egen verden, med sin egen logikk, atmosfære og visuell identitet. Noen verk bygges gjennom rytme, gjentakelse og struktur. Andre oppstår gjennom fravær, skygge, refleksjon eller spenning. Det som kobler dem sammen er et felles engasjement for originalitet, klarhet og emosjonelt nærvær.
Jeg er fascinert av kontrast. Mellom styrke og skjørhet. Mellom kontroll og følelse. Mellom det synlige og det som står åpent for tolkning. Mitt mål er ikke bare å lage et bilde, men å skape et verk som holder oppmerksomheten, inviterer til refleksjon og fortsetter å åpenbare seg over tid.
TD Fine Art Studio er rommet hvor disse utforskningene samles. Det er ikke bare et studio, men et utviklende kunstnerisk univers formet av nysgjerrighet, presisjon og ambisjonen om å skape arbeid som føles særegent, målrettet og levende.”
