C.C.S. Crone - Gymnasium en liefde - 1936

Ekstremt sjeldent første utgave av denne viktige, men nesten glemte og unge avdøde Utrecht-skribenten.

Innledning av Van Oldenburg Ermke
Tegninger av Mies Crone
Utgitt som In Liefde Bloeyende Egelantier nummer 3.

Tilstand: Uinnbundet paperback med slapp perm. Rygg med noen fuktflekker. Fjernet exlibris på det fremste arkivbladet, ellers meget bra.

● Cornelius Carolus Stephan Crone (Utrecht, 26. desember 1914 – Arnhem, 9. november 1951) var en nederlandsk forfatter av sorgfulle, vanligvis i Utrecht lokaliserte historier.

Når han kom ut av gymnaset viet Crone seg helt til litteraturen. Han hadde ingen fast jobb, av og til tjente han en liten sum på en bokomtale. I 1934 prøvde han på anbefaling av onkelen Jan Engelman å få novellen Gymnasium, med minner fra skoletiden, publisert, men Engelman syntes verket var under pari. P.H. Ritter jr., den kjente litteratoren og bokanmelderen, som var kjent for at han hadde et godt ord om alle og som senere ble konsultert av Crone, anbefalte ham å plassere det som en feuilleton i en Utrecht-aviss, men uten resultat.
Crone skrev deretter en revidert og utvidet versjon av Gymnasium med tittelen Gymnasium og kjærlighet og til slutt fikk han en utgiver: i 1936 utkom boken i Egelantierreeksen fra den katolske forlaget Vox Romana i Rotterdam. Ingen mindre enn den tidens kjente poet og critic Victor E. van Vriesland anmeldte den i NRC, men ganske sparsomt; likevel ga verket ham her og der assosiasjoner til Nescio.

Ut fra Victor van Vrieslands anmeldelse: "Liv, virkelighet, skikkelse mangler, men det er kanskje for tunge desiderata i dette spill, hvor forfatteren heller ikke har ønsket å gjøre det vanskelig for seg selv. Det finnes ingen langvarighet, nesten ingen tråd. Men denne merkelige, harrende, diffuse tonen, som heller støter leseren med barneaktige småkrenkelser eller ufullkomne ord enn følger sin sentimentalitet, er på grunn av stilens konsishet likevel akseptabel.
Slik er dette et særegent underlig lite bok, i de beste partier – men også bare der – likt Nescio eller Belcampo, og med noe hulkende bak latteren (det er utrolig hvor mange mennesker i dette hundre-odd blad siders død). Humoren er galgenhumor og tørr komikk – mer tørr enn komikk."