Marco Ercoli - Cave Canem





Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 136422 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Marco Ercoli — Cave Canem, original 2026, olje på lerret, 80 × 60 cm, håndsignert, i utmerket stand, neoekspresjonisme, dyremotiv, solgt direkte fra kunstneren.
Beskrivelse fra selgeren
Cave Canem
Tittel: Cave Canem
Teknikk: olje på lerret
Dimensjoner: 80 × 60 cm
År: 2026
Cave Canem er en refleksjon over den menneskelige tilstanden, om selvpåført tvang og den tilsynelatende umuligheten av å unnslippe visse indre kretsløp. Hunden, innpakket rundt stolen og i ferd med å bite sin egen hale, får den symbolske betydningen av en person som er lukket inne i seg selv, fangen av en bevegelse som fortsetter å gjenta seg.
Dens tvang oppstår ikke av en ytre kraft, men av selve gester jeg prøver å gripe og holde fast det som tilhører den. Bittet blir dermed bildet av en indre mekanisme som nærer seg selv: frykt, besettelse, skyldfølelse, vane eller lidelse kan forvandle seg til bånd som kan låse igjen individet og nekte det enhver utveier.
Stolen, et hverdagslig og tilsynelatende stabilt element, forsterker følelsen av lukning. Hundens kropp slynger seg rundt den og trer nesten inn i dens struktur, som om fangen allerede hadde blitt en del av sin egen form. I denne fusjonen mellom dyr og gjenstand manifesterer det seg en eksistensiell tilstand av stillstand, hvor det som burde bære, til slutt holder igjen.
Hunden blir derfor en allegori på mennesket som bretter seg inn i seg selv, ute av stand til å stanse den gjerningen som fanger det. Cave Canem iscenesetter en sirkelssmerte, uten tydelige begynnelse eller slutt, og antyder hvor ofte mennesket kan forbli serrat ikke av det som omgir det, men av sin egen biting.
Cave Canem
Tittel: Cave Canem
Teknikk: olje på lerret
Dimensjoner: 80 × 60 cm
År: 2026
Cave Canem er en refleksjon over den menneskelige tilstanden, om selvpåført tvang og den tilsynelatende umuligheten av å unnslippe visse indre kretsløp. Hunden, innpakket rundt stolen og i ferd med å bite sin egen hale, får den symbolske betydningen av en person som er lukket inne i seg selv, fangen av en bevegelse som fortsetter å gjenta seg.
Dens tvang oppstår ikke av en ytre kraft, men av selve gester jeg prøver å gripe og holde fast det som tilhører den. Bittet blir dermed bildet av en indre mekanisme som nærer seg selv: frykt, besettelse, skyldfølelse, vane eller lidelse kan forvandle seg til bånd som kan låse igjen individet og nekte det enhver utveier.
Stolen, et hverdagslig og tilsynelatende stabilt element, forsterker følelsen av lukning. Hundens kropp slynger seg rundt den og trer nesten inn i dens struktur, som om fangen allerede hadde blitt en del av sin egen form. I denne fusjonen mellom dyr og gjenstand manifesterer det seg en eksistensiell tilstand av stillstand, hvor det som burde bære, til slutt holder igjen.
Hunden blir derfor en allegori på mennesket som bretter seg inn i seg selv, ute av stand til å stanse den gjerningen som fanger det. Cave Canem iscenesetter en sirkelssmerte, uten tydelige begynnelse eller slutt, og antyder hvor ofte mennesket kan forbli serrat ikke av det som omgir det, men av sin egen biting.

