Alberto Ricardo (XXI) - El Padrino Silencio de poder





Legg til dine favoritter for å få et varsel når auksjonen begynner.
Catawiki kjøperbeskyttelse
Betalingen din er trygg hos oss helt til du mottar objektet ditt.Vis detaljer
Trustpilot 4.4 | 136674 anmeldelser
Vurdert utmerket på Trustpilot.
Beskrivelse fra selgeren
Arbeid laget på profesjonelt lerret ved hjelp av giclée-trykketeknikk. Digitalt kunstverk som bruker moderne medier og kunstig intelligens.
Verk av kunstneren Alberto Ricardo, utført med giclée-trykk på høykvalitets profesjonelt lerret, 100 % bomull, med maksimal motstandsdyktighet mot manipulering og ytre påvirkninger fra merket Eco Canvas Roma Glossy, satengglans.
Vi garanterer et durable produkt av visuell kvalitet.
Dimensjon 65 x 70 cm maleri med 5 cm dybde.
Begrenset utgave 2/5 signert for hånd på forsiden.
På baksiden av stykket finner du opplysningene om verket.
Frakt skjer via United Parcel Service (UPS) for Spania og Europa, og via FedEx for resten av verden.
Verket vil være rullet opp og beskyttet av flere lag emballasje, bobleplast og plassert i en robust rør.
Når verket er betalt, trenger vi tre dager til innpakking og levering til postfirmaet.
Verket vil ankomme innen ti dager, avhengig av destinasjonsland.
Det finnes bilder som ikke høres, men pålegger stillhet. Dette er ett av dem. Møtet med den mytiske Don Vito Corleone, gir ordet plass til et fast blikk, til røyken som stiger som en hedensk bønn, til den usynlige vekten av en myndighet som ikke trenger å proklamere seg. Dette verket, trykket på lerret, er ikke bare et portrett: det er en atmosfære. Det er øyeblikket før dommen, et sukks før en kåring, ekkoet av en stemme som ikke trenger å heve seg for å bli hørt.
Rent teknisk har fremstillingen en malerisk finesse som minner om de store mestre i barokkportrettet, men med en moderne kinematisk estetikk. Overflaten på huden, lysleiken på pannen, foldingene i ansiktet preget av tankens tyngde, alt er bygget med en teknikk som tillegger psykologisk dybde like mye som visuell troverdighet. Lyset, varmt og mykt, former med respekt, uten drama, slik at makten stiger fram fra gesten og ikke fra artific-ledd.
Bakgrunnen er derimot en subtil konseptuell vri. Hvor man kunne forvente et mørkt og avmålt miljø, ser man en snodig virvel av symbolgrafitti — ord som “LOVE”, kranser, stjerner — som, langt fra å bryte den høytidelige stemningen, beriker den med en samtidslesning. Det er som om karakteren, bygget i tradisjonen av patriarkalsk makt og klassisk mafia, nå blir absorbert av byspråket, av dagens visuelle kultur som forvandler ham til et popikon, et symbol reinterpretert av nye generasjoner.
Sigaren, holdt med afterål, er mer enn et tilbehør: det er en forlengelse av karakteren. Det er ikke noe innbilskhet eller nervøsitet i hånden som bærer det, bare et kontrollritual. Hver finger, hver fold, hvert skyggebilde har vekt, har historie. Røken som stiger i spiral virker som et visuell hvisking, en meditativ bilde. Og dressen — absolutt svart, med den hvite skjorten som eneste brudd — rammer inn figuren med den alvorligheten til en som ikke trenger pynt for å projisere makt.
Konseptuelt transcenderer dette lerretsbildet den enkle filmreferansen. Det er, snarere, en verdslig kanonisering. Don Vito, tolket av Marlon Brando, blir her en religiøs skikkelse for maskulin makt, ordet som ikke sløses bort, dommen som uttales bare når det er nødvendig. Inkorporeringen av samtids-symboler i bakgrunnen antyder at myten ikke lenger tilhører bare kinoen, men kollektiv visuell hukommelse, reinterpretert om og om igjen.
Lerretet som underlag er nøkkelen til at denne spenningen mellom det klassiske og det urbane fungerer. Teksturens grovhet gir en materiell kvalitet som forsterker portrettets adel, mens synlige penselstrøk i bakgrunnen grafisk uttrykker spontaniteten i en ny lesning. På en vegg henger ikke dette bildet: det installeres. Det skaper tilstedeværelse, pålegg pausering, krever ettertanke.
Oppsummert er dette portrettet av “La Famiglia” ikke bare en enkel påminnelse om en berømt karakter. Det er en samtale mellom tidsperioder, mellom visuelle koder, mellom tradisjoner som lever side om side og utfordrer hverandre. Teknisk, symbolsk og følelsesmessig er det et verk som ikke representerer makten: det legemliggjør den. Og fra lerretet minner det oss om at det finnes stillheter som veier mer enn tusen ord.
Arbeid laget på profesjonelt lerret ved hjelp av giclée-trykketeknikk. Digitalt kunstverk som bruker moderne medier og kunstig intelligens.
Verk av kunstneren Alberto Ricardo, utført med giclée-trykk på høykvalitets profesjonelt lerret, 100 % bomull, med maksimal motstandsdyktighet mot manipulering og ytre påvirkninger fra merket Eco Canvas Roma Glossy, satengglans.
Vi garanterer et durable produkt av visuell kvalitet.
Dimensjon 65 x 70 cm maleri med 5 cm dybde.
Begrenset utgave 2/5 signert for hånd på forsiden.
På baksiden av stykket finner du opplysningene om verket.
Frakt skjer via United Parcel Service (UPS) for Spania og Europa, og via FedEx for resten av verden.
Verket vil være rullet opp og beskyttet av flere lag emballasje, bobleplast og plassert i en robust rør.
Når verket er betalt, trenger vi tre dager til innpakking og levering til postfirmaet.
Verket vil ankomme innen ti dager, avhengig av destinasjonsland.
Det finnes bilder som ikke høres, men pålegger stillhet. Dette er ett av dem. Møtet med den mytiske Don Vito Corleone, gir ordet plass til et fast blikk, til røyken som stiger som en hedensk bønn, til den usynlige vekten av en myndighet som ikke trenger å proklamere seg. Dette verket, trykket på lerret, er ikke bare et portrett: det er en atmosfære. Det er øyeblikket før dommen, et sukks før en kåring, ekkoet av en stemme som ikke trenger å heve seg for å bli hørt.
Rent teknisk har fremstillingen en malerisk finesse som minner om de store mestre i barokkportrettet, men med en moderne kinematisk estetikk. Overflaten på huden, lysleiken på pannen, foldingene i ansiktet preget av tankens tyngde, alt er bygget med en teknikk som tillegger psykologisk dybde like mye som visuell troverdighet. Lyset, varmt og mykt, former med respekt, uten drama, slik at makten stiger fram fra gesten og ikke fra artific-ledd.
Bakgrunnen er derimot en subtil konseptuell vri. Hvor man kunne forvente et mørkt og avmålt miljø, ser man en snodig virvel av symbolgrafitti — ord som “LOVE”, kranser, stjerner — som, langt fra å bryte den høytidelige stemningen, beriker den med en samtidslesning. Det er som om karakteren, bygget i tradisjonen av patriarkalsk makt og klassisk mafia, nå blir absorbert av byspråket, av dagens visuelle kultur som forvandler ham til et popikon, et symbol reinterpretert av nye generasjoner.
Sigaren, holdt med afterål, er mer enn et tilbehør: det er en forlengelse av karakteren. Det er ikke noe innbilskhet eller nervøsitet i hånden som bærer det, bare et kontrollritual. Hver finger, hver fold, hvert skyggebilde har vekt, har historie. Røken som stiger i spiral virker som et visuell hvisking, en meditativ bilde. Og dressen — absolutt svart, med den hvite skjorten som eneste brudd — rammer inn figuren med den alvorligheten til en som ikke trenger pynt for å projisere makt.
Konseptuelt transcenderer dette lerretsbildet den enkle filmreferansen. Det er, snarere, en verdslig kanonisering. Don Vito, tolket av Marlon Brando, blir her en religiøs skikkelse for maskulin makt, ordet som ikke sløses bort, dommen som uttales bare når det er nødvendig. Inkorporeringen av samtids-symboler i bakgrunnen antyder at myten ikke lenger tilhører bare kinoen, men kollektiv visuell hukommelse, reinterpretert om og om igjen.
Lerretet som underlag er nøkkelen til at denne spenningen mellom det klassiske og det urbane fungerer. Teksturens grovhet gir en materiell kvalitet som forsterker portrettets adel, mens synlige penselstrøk i bakgrunnen grafisk uttrykker spontaniteten i en ny lesning. På en vegg henger ikke dette bildet: det installeres. Det skaper tilstedeværelse, pålegg pausering, krever ettertanke.
Oppsummert er dette portrettet av “La Famiglia” ikke bare en enkel påminnelse om en berømt karakter. Det er en samtale mellom tidsperioder, mellom visuelle koder, mellom tradisjoner som lever side om side og utfordrer hverandre. Teknisk, symbolsk og følelsesmessig er det et verk som ikke representerer makten: det legemliggjør den. Og fra lerretet minner det oss om at det finnes stillheter som veier mer enn tusen ord.

