Paolo Fedeli - Il bosco di betulle

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på kunstinstituttet i Siena og oppnådde diplom som Mester i Kunst. Han har hatt en rekke personlige utstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet i Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange andre steder. Han er representert i flere Permanente utstillinger. Verkene hans finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet har blitt omtalt i nasjonale og internasjonale tidsskrift og aviser. Han har deltatt i de største nasjonale kunstutstillinger og fått viktige sitasjoner og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han vunnet hele 176 Førstepriser i malerkonkurranser. Paolo Fedeli er en sanggiver av naturen.

DIALOG MED HAM:

Paolo Fedeli er en maler med absolutt eleganse. forteller av usannsynlige og ukjente hendelser, spørsmål uten svar.
Hans vandringer mellom Toscana og den anonyme metropolen i en vestlig samtidsverden, hvor alle arkitektoniske landskap ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Samtalet om språkets mutasjon følger også med. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom låver, åkrer, klare himler, nattelys, de blanke fuktige gatene, de korrusrige atmosfærene av røyk: det finnes aldri levende vesener, som om folk, hverdagen, arbeid, kjærlighet, hat, konkurranse, våkenhet, søvn har unnviket kunstnerens tenkningsverden, som har ønsket å utelate fra sin poesi enhver referanse til det sosiale eller, nærmere bestemt, til verismo. Kanskje den franske poeten Paul Verlaine hadde vært enig med ham, tatt avstand mellom ord og farger:
Det er nødvendig også at du ikke velger
dine ord uten noen feil:
ingenting er mer kjært enn den grå sangen
der det usikre forenes med det presise.
Gå så langt unna som mulig fra mordnut skøyeraktige snert,
fra den grusomme ånd og fra den urenlige latter;
som får øynene til den blå til å gråte!
Ta taleevnen og vri den nakken!
Her er derfor nøkkelen til tolkningen for Paolo Fedeli: 'autorreferentialitet og det overraskende, har han erstattet med vagheten i det usikre. Retorikken i hverdagen og bråket av misforanliggende stemmer har han erstattet med stillheten som henger i fraværet. Avbildningen av det gjenkjennelige har han erstattet med opphøyelsen av visuell poesi.

Paolo Levi