Paolo Fedeli - Times Square

PAOLO FEDELI ble født i Toscana i 1957. Han gikk på kunstinstituttet i Siena og oppnådde diploma som Mester i «Kunst». Han har stilt ut en rekke personlige utstillinger i Italia og i utlandet. Blant annet i Ukraina, Frankrike, Russland, Spania, Roma og mange andre steder. Han er representert i flere Permanente utstillinger. På hans verk finnes i mange offentlige og private samlinger. Hans virksomhet har blitt omtalt i nasjonale og internasjonale magasiner og aviser. Han har deltatt i de største nasjonale tematiske kunstutstillinger og oppnådde viktige sitater og kritiske anerkjennelser. Fra 1979 til i dag har han vunnet hele hundre og sjuogtiseks Førstepriser i malerkonkurranser. Paolo Fedeli er en cantore av naturen i en merkelig tone.

DE SIER OM HAM:

Paolo Fedeli er en maler med absolutt eleganse. forteller om sannsynligheter og ukjennbare hendelser, spørsmål uten svar.
Dens vandring mellom Toscana og den anonyme metropolen i et vestlig samtid, hvor alle arkitektoniske landskap ligner hverandre i globaliseringens absurditet, kan også virke overraskende. Som for øvrig hans språklige forandring. Likevel ser vi en tynn forbindelse mellom låver, åser, klare himler, nattlige lys, glansede våte gater, de gråsvarte atmosfærer av røyk: det finnes aldri levende vesener, som om folk, hverdagen, arbeidet, kjærligheten, hatet, konkurransen, våkenhet, søvn har unnsluppet kunstnerens fantasi og hindret referanser til samfunn eller, nærmere bestemt, til realismen i hans poetikk. Antagelig var den franske poeten Paul Verlaine enig med ham, med nødvendige avstander mellom ord og farger:

Det er også nødvendig at du ikke velger
dine ord uten noe feil:
intet er mer kjært enn den grå sangen
hvor det usikre forenes med det presise.
Gå så langt vekk fra mordisk skarphet
fra den grusomme ånden og den urene latter;
som gjør de blå øynene gråtende!
Ta veltalen og vrikk halsen på den!

Her er derfor tolkningen for Paolo Fedeli: selvreferensialitet og det overraskende har han erstattet med vagheten i det usikre. Retorikken i hverdagen og bråket fra stemmer som ikke stemmer, har han erstattet med stillheten som henger i fraværet. Avbildningen av det gjenkjennelige har han erstattet med opphøyelsen av den visuelle poesien.

Paolo Levi